Denne siden inneholder publiserte artikler og podcaster (velg fra meny) som tar sikte på å belyse relevante aspekter knyttet til energikildene våre - både positive og negative. Målet er en konstruktiv debatt som er basert på erkjennelsen av at vi har en klimautfordring som vi må gjøre noe med, og hvor vi søker å løse denne utfordringen ved å forholde oss til helheten.
Artiklene er i all hovedsak skrevet av, eller med, Jonny Hesthammer, tidligere geologi- og geofysikkprofessor og for tiden administrerende direktør i M Vest Energy og Norsk Kjernekraft. De tidlige artiklene ser på helheten til energisystemene fra et globalt perspektiv, mens senere artikler fokuserer mer på det norske kraftsystemet, og da spesielt med søkelys på kjernekraft.
Ikke alle vil være enige i alt som er skrevet, men innholdet vil forhåpentligvis danne grunnlaget for refleksjon og saklig diskusjon - og hvor det er enighet om det endelige målet: nullutslipp med minst mulig negativ innvirkning på planeten vår og oss som lever på den.
Når Norges fremtidige energimiks skal etableres, må faktabasert kunnskap overstyre følelser og udokumenterte påstander. Det gjelder ikke minst når fagpersoner uttaler seg.
Det er som musikk i ørene at McKinsey-toppene Fritjof Lund og Christer Tryggestad skriver at kjernekraft er en «mulig god langsiktig løsning» på den norske energifremtiden. Så går det dessverre galt.
I et debattinnlegg i Svalbardposten 1. oktober, tok diplom geoøkolog Uwe Görlitz til motmæle mot vårt forslag om å vurdere kjernekraft i Longyearbyen.
Norsk Svalbardpolitikk står ved et tidsskille. Longyearbyen skal fra nå av forsynes med strøm og varme fra diesel som skipes inn fra fastlandet. Regjeringen og lokalstyret leter etter en bedre og mer langsiktig løsning som opprettholder …
Denne kronikken drøfter noen av Norges forutsetninger for kjernekraft. Den viser at vi har et godt nok utgangspunkt til at vi kan ha det første kjernekraftverket i drift tidlig på 2030-tallet, hvis politikerne våre vil det.
Etter mer enn 100 år med kullkraft, skal Longyearbyen gå over til å produsere strøm og varme ved hjelp av diesel. Løsningen er ment å være midlertidig, inntil man finner mer bærekraftige alternativer som ivaretar forsyningssikkerheten til en …
I motsetning til kjernekraftverkene i Sverige og Finland skal vi bygge små, modulære kraftverk (SMR), som plasseres der kraften trengs, for eksempel i tilknytning til en industripark i en utkantkommune. Selvfølgelig reduserer dette behovet for …
Aktører som har økonomiske og politiske interesser i å være motstandere av kjernekraft, har omfavnet påstanden om at kjernekraft tar for lang tid. Det trenger det imidlertid ikke gjøre, og Norge har heller ikke tid til det, skriver Håvard …
Statnetts konserndirektør Gunnar Løvås går utover sitt samfunnsoppdrag når han uttaler seg om kjernekraft.
Norge vil være tjent med en framtidig kraftmiks bestående av både fornybart og kjernekraft. Nedsnakking av kjernekraft bidrar til økt polarisering og setter klimamålene i fare.
