Kjernekraft er 50 ganger mer kostnadseffektivt enn havvind

Selv om temaet debatteres entusiastisk, er det bred politisk enighet om at Norge og norsk sokkel skal kutte utslipp. Alternativene som fremmes, havvind eller kraft fra land, har imidlertid store svakheter. Kjernekraft, et hittil oversett alternativ, gir derimot muligheten til å både kutte utslipp og skjerme fastlandet for økte kraftpriser.

Elektrifisering via strøm fra land er utfordrende delvis som følge av den allerede pressede kraftbalansen på fastlandet. Men enda mer viktig for bransjen og dens kunder er at tilknytning må påregnes på vilkår. Dette innebærer at strømmen kan kuttes ved høy etterspørsel på land. Energiminister Terje Aasland (Ap) bekreftet nylig denne risikoen. Dette kan føre til langvarig produksjonsstans på sokkelen og medføre betydelige tap både for Norge og brukerne av olje og gass – en uakseptabel risiko.

Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, er dessverre et eksempel på hvor ineffektivt havvind bidrar til utslippskutt. Til tross for en kostnad på 8 milliarder kroner , har parken kun 88 MW kapasitet, og må fortsatt støttes av gassturbiner for å sikre stabil kraft – også når det blåser. Dette fører til en beskjeden utslippsreduksjon på 10–15 prosent , og kan innebære strømpriser på rundt 400 øre/kWh. Gass og utslippsavgifter må fortsatt betales for, i tillegg til havvind.

Kjernekraft er en langt mer kostnadseffektiv løsning. Små modulære reaktorer (SMR) kan redusere utslippene fra sokkelen med opptil 99 prosent, til 65 øre/kWh. Ved å bruke SMR blir utslippskuttene dermed hele 50 ganger mer kostnadseffektive enn med havvind. Kostnadene kan selvsagt variere mellom prosjekter, men dette gapet er for alle praktiske formål umulig å tette.

Om bransjen selv investerer i kraftproduksjon, vil også petroleumsskatteloven kunne bidra. Og kanskje viktigst: vanlige husholdninger skjermes for prisøkninger. Dersom vi begrenser oss til å bruke kun 1 prosent av de årlige investeringene i petroleumssektoren til kjernekraft, til 6 milliarder per TWh, vil utslippene i hele sektoren kuttes med 99 prosent etter drøye ti år.

Kun avgiftene for dagens utslipp vil koste 10–15 ganger mer enn SMR, hvert år. Utslippskutt gjennomføres ikke bare for samvittighetens skyld, men fordi det sørger for konkurransedyktighet.

SMR-er langs kysten kan gi stabil strøm til sokkelen, mens den over tid også kan styrke norsk kraftbalanse når olje- og gassfeltene tømmes. Når denne kraften i stedet tilføres nettet, vil kraftbalansen styrkes betydelig. Med dette kommer reduserte strømpriser for norsk industri og husholdninger i generasjoner.

Norsk olje- og gassproduksjon er blant verdens reneste, med betydelig lavere utslipp enn mange andre produsenter. Men markedet er i rask endring, store utslippsavgifter ventes og bransjen må bli enda bedre for at Norge skal nå sine klimamål.

Fortsatt konkurransedyktighet krever investeringer i kostnadseffektiv teknologi som kan bringe utslippene til et minimum. Som svenske KSU peker på , kan dagens kompetanse i petroleumsindustrien også brukes til SMR, slik at de nærmere 200.000 arbeidsplassene i sektoren ivaretas.

Når vårt oljeeventyr etter hvert tar slutt, vil den nedbetalte kjernekraften kobles til nettet og gi oss et betydelig kraftoverskudd, på samme måte som våre vannkraftverk har gjort tidligere. Dagens oljesektor kan være et springbrett dit, men det krever at bransjen og våre politikere griper sjansen.