Det finnes ingen rimelig quickfix på kraftbehovet
Når kraftprognosene viser at kommuner må velge mellom å legge ned industri eller etablere ny kraftproduksjon, er det ikke rart at 60 kommuner lukter på kjernekraft.
Denne siden inneholder publiserte artikler og podcaster (velg fra meny) som tar sikte på å belyse relevante aspekter knyttet til energikildene våre - både positive og negative. Målet er en konstruktiv debatt som er basert på erkjennelsen av at vi har en klimautfordring som vi må gjøre noe med, og hvor vi søker å løse denne utfordringen ved å forholde oss til helheten.
Artiklene er skrevet av eller med Jonny Hesthammer og hans team. Hesthammer er tidligere geologi- og geofysikkprofessor og for tiden administrerende direktør i M Vest Energy og Norsk Kjernekraft. De tidlige artiklene ser på helheten til energisystemene fra et globalt perspektiv, mens senere artikler fokuserer mer på det norske kraftsystemet, og da spesielt med søkelys på kjernekraft.
Ikke alle vil være enige i alt som er skrevet, men innholdet vil forhåpentligvis danne grunnlaget for refleksjon og saklig diskusjon - og hvor det er enighet om det endelige målet: nullutslipp med minst mulig negativ innvirkning på planeten vår og oss som lever på den.
Når kraftprognosene viser at kommuner må velge mellom å legge ned industri eller etablere ny kraftproduksjon, er det ikke rart at 60 kommuner lukter på kjernekraft.
Datasentre velger kjernekraft rett og slett på grunn av konkurransekraft, skriver Steffen Oliver Sæle i Norsk Kjernekraft.
Til tross for at dette er Håvard Kristiansens egen tittel på debattinnlegget, tar han til orde for mer samarbeid mellom alle aktører i diskusjonen om energikilder.
Vindkraftaktørene bør i stedet ta lærdom av egne feil.
Kjernekraft leverer et helt annet produkt enn sol- og vindkraft, og derfor gir en debatt som kun fokuserer på levetidskostnader, LCOE, et ufullstendig bilde. Samfunnsøkonomiske betraktninger er vel så viktige for en helhetlig debatt.
Norske energiaktører trenger like vilkår. Når subsidier favoriserer noen, forvrenges konkurransen – og regningen går til oss alle.
Små modulære reaktorer (SMR) kan redusere utslippene fra sokkelen med opptil 99 prosent, hevder Christian Tveit og Steffen Oliver Sæle.
I et debattinnlegg i Aftenbladet lurer arkitekt Harald Røstvik på hvorfor kjernekraft har blitt så populært. Han tviler på at folk vil ha et kjernekraftverk i sitt eget nabolag. Hvorfor ikke spørre en av de mer enn 50 kommunene som har meldt seg inn …
Når Google og Amazon nå velger å satse på små modulære kjernekraftverk, gir det et tydelig signal til verden at kostnader bare er en del av ligningen industriaktører må forholde seg til.
En fersk rapport fra US Department of Energy viser at små modulære reaktorer kan gjøre energiforsyningen både billigere og mer pålitelig. Norge kan dra nytte av dette uten å ta kostnaden for de første og dyreste utbyggingene.