Denne siden inneholder publiserte artikler og podcaster (velg fra meny) som tar sikte på å belyse relevante aspekter knyttet til energikildene våre - både positive og negative. Målet er en konstruktiv debatt som er basert på erkjennelsen av at vi har en klimautfordring som vi må gjøre noe med, og hvor vi søker å løse denne utfordringen ved å forholde oss til helheten.
Artiklene er skrevet av eller med Jonny Hesthammer og hans team. Hesthammer er tidligere geologi- og geofysikkprofessor og for tiden administrerende direktør i M Vest Energy og Norsk Kjernekraft. De tidlige artiklene ser på helheten til energisystemene fra et globalt perspektiv, mens senere artikler fokuserer mer på det norske kraftsystemet, og da spesielt med søkelys på kjernekraft.
Ikke alle vil være enige i alt som er skrevet, men innholdet vil forhåpentligvis danne grunnlaget for refleksjon og saklig diskusjon - og hvor det er enighet om det endelige målet: nullutslipp med minst mulig negativ innvirkning på planeten vår og oss som lever på den.
NTRANS er like avhengig av Statkraft som en pengelens førstegangskjøper er av vennligstilte foreldre.
Mange tror at kjernekraft som produseres i Norge skal selges til spotpris på kraftbørsen. Det er en feilaktig antakelse – og hvis politikken bygger på feil premiss, blir resultatet dårlig politikk.
Vind- og vannkraftbransjen betaler norske universiteter for å lage propaganda mot kjernekraft.
Til tross for at kjernekraft har vist seg å være den tryggeste energikilden, som også er best for helse, miljø og natur er det også noen som er skeptiske.
Tidligere var de vanligste argumentene mot kjernekraft at det er farlig og produserer radioaktivt avfall og forurensing. I dag dreier argumentene seg først og fremst om at det er for dyrt, og tar for lang tid. Så hva har skjedd?
Norge står foran et kraftunderskudd som truer både industri og velferd. Skal vi dekke behovet for minst hundre nye terawattimer frem mot 2050, må alle reelle løsninger på bordet – uten forhåndsdefinerte vinnere.
Akers satsing sammen med NScale og OpenAI i Narvik er svært gledelig. En storskala norsk datasentersatsing forutsetter imidlertid tilgang til nok pålitelig kraft. Her kan kjernekraft bidra.
Spania mistet strømmen da nettet kollapset under vekten av sin egen energipolitikk. Det bør få varsellampene til å blinke også her hjemme.
Energipolitikk er sikkerhetspolitikk. Også Forsvaret er avhengig av strøm for å fungere.
Bak ordene “billigste strøm” og “grønn energi” skjuler det seg en langt større virkelighet. Systemkostnader, forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomi er ikke bare tekniske spørsmål, men kjernen i Europas og Norges energiveivalg.
