Kronikker

Norsk Svalbardpolitikk står ved et tidsskille. Longyearbyen skal fra nå av forsynes med strøm og varme fra diesel som skipes inn fra fastlandet. Regjeringen og lokalstyret leter etter en bedre og mer langsiktig løsning som opprettholder …

Denne kronikken drøfter noen av Norges forutsetninger for kjernekraft. Den viser at vi har et godt nok utgangspunkt til at vi kan ha det første kjernekraftverket i drift tidlig på 2030-tallet, hvis politikerne våre vil det.

Etter mer enn 100 år med kullkraft, skal Longyearbyen gå over til å produsere strøm og varme ved hjelp av diesel. Løsningen er ment å være midlertidig, inntil man finner mer bærekraftige alternativer som ivaretar forsyningssikkerheten til en …

Aktører som har økonomiske og politiske interesser i å være motstandere av kjernekraft, har omfavnet påstanden om at kjernekraft tar for lang tid. Det trenger det imidlertid ikke gjøre, og Norge har heller ikke tid til det, skriver Håvard …

Statnetts konserndirektør Gunnar Løvås går utover sitt samfunnsoppdrag når han uttaler seg om kjernekraft.

Kan vi få reell konkurranse i energipolitikken? Arendalsuka synliggjør problemet.

Kjernekraft bidrar til økt forsyningssikkerhet, lavere strømpriser og bevaring av klima og natur. Derfor må kjernekraft vurderes nå, ikke engang i fremtiden.

Regjeringen kjemper i motvind for å nå klimamålene, men vil ikke vurdere kjernekraft. Det er synd, for kjernekraft øker forsyningssikkerheten, gjør strømmen billigere og bevarer dyrebar natur, skriver Jonny Hesthammer, administrerende direktør i …

Kjernekraft løser ikke Norges kraftutfordring før 2030, men fram mot 2050 kan energikilden absolutt bidra. For å klare det, må vi komme i gang nå.

Faktabasert kunnskap gjør at den politiske ledelsen i Olje- og energidepartementet bør følge etter befolkningen.