Denne siden inneholder publiserte artikler og podcaster (velg fra meny) som tar sikte på å belyse relevante aspekter knyttet til energikildene våre - både positive og negative. Målet er en konstruktiv debatt som er basert på erkjennelsen av at vi har en klimautfordring som vi må gjøre noe med, og hvor vi søker å løse denne utfordringen ved å forholde oss til helheten.
Artiklene er skrevet av eller med Jonny Hesthammer og hans team. Hesthammer er tidligere geologi- og geofysikkprofessor og for tiden administrerende direktør i M Vest Energy og Norsk Kjernekraft. De tidlige artiklene ser på helheten til energisystemene fra et globalt perspektiv, mens senere artikler fokuserer mer på det norske kraftsystemet, og da spesielt med søkelys på kjernekraft.
Ikke alle vil være enige i alt som er skrevet, men innholdet vil forhåpentligvis danne grunnlaget for refleksjon og saklig diskusjon - og hvor det er enighet om det endelige målet: nullutslipp med minst mulig negativ innvirkning på planeten vår og oss som lever på den.
Fornybarbransjens meningsløse kamp mot kjernekraft svekker deres eget omdømme og bidrar til en polarisering av energidebatten som gjør alle til tapere.
For å nå nullutslippsmålet må Norges fossile forbruk elektrifiseres, samtidig som det skal etableres ny industri. Dette gjør at kraftbehovet i Norge vil øke drastisk. Inntoget av kunstig intelligens gjør det imidlertid umulig å sette en øvre grense …
Norsk Kjernekraft snakker positivt om fornybart generelt og havvind spesielt. Men snakker fornybar- og havvindbransjen positivt om kjernekraft? Jonny Hesthammer og Håvard Kristiansen i Norsk Kjernekraft spør.
Alle energikilder har fordeler og ulemper som må vurderes opp mot hverandre når valg skal tas. Solide studier viser at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på klima, helse, natur og miljø.
Bekymringen om at Norge, verdens mest demokratiske stat, kan misbruke små kjernekraftverk til våpenproduksjon mangler rot i virkeligheten.
For å vurdere samfunnsnytten av energikildene, så holder det ikke bare å se på kostnader. Det må også gjøres en vurdering av hvor mye energi energikildene produserer i forhold til hvor mye energi som brukes for å produsere dem, såkalt EROEI.
Knut Sunde og Norsk Industri forstår ikke hvordan oljeselskapene opererer når han mener de skal bidra til å finansiere elektrifisering av sokkelen med havvind, skriver Jonny Hesthammer.
Norge er tjent med en konstruktiv debatt om hvordan fornybart og kjernekraft kan spille på lag for å løse klima- og naturkrisen. Stråmannsargumentasjon om kjernekraft bidrar ikke i så måte.
Arbeidsplasser, verdiskaping, økt forsyningssikkerhet, bevaring av natur og reduserte kostnader gjør at regjeringen bør snu i sitt syn på kjernekraft.
For å si noe om hvor dyr en energikilde er, brukes ofte begrepet levetidskostnader, LCOE. Metoden er imidlertid uegnet for væravhengige energikilder, og sier lite om hva strømmen koster for forbruker.
