UiO og NTNU betales for propaganda

For to år siden måtte NTNU-rektoren trekke seg etter avsløringer om at hun hadde latt seg presse av lobbyister til å forsøke å kneble universitetsansatte som kritiserte vind- og vannkraftbransjens motstand mot kjernekraft. Forhåpentligvis vil ledelsen ved både UiO og NTNU nå ta grep for å sikre at de ikke nok en gang lar seg kjøpe av de samme kreftene.

Universitetet i Oslo og NTNU deltar i forskningssenteret Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS), som hvert år mottar mer enn 6 millioner kroner fra lobbyorganisasjon Fornybar Norge, vind- og vannkraftutbyggere som Statkraft, Eviny, Hydro og Hafslund og andre «brukerpartnere», deriblant Equinor, som har satset milliarder på havvind. Alle disse aktørene har egeninteresser i å hindre at kjernekraft får konkurrere om å produsere kraft i Norge. Nå ser det ut til at NTRANS forsøker å gi dem valuta for pengene.

Senteret har nemlig nylig avholdt et webinar og publisert innlegg i sosiale medier hvor de argumenterer for at kjernekraft ikke vil være lønnsomt i Norge. Den vitenskapelige metoden de har brukt til å begrunne dette, består av at de har gjettet hvor mye kjernekraft vil koste i 2040 og sammenlignet dette med NVEs spådom for strømprisen i det samme året.

Dette er ikke forskning, men tull med tall. Det er like umulig å spå strømprisen i 2040 som å lage en værmelding for 17. mai 2040. NVE har likevel prøvd, ved hjelp av en datamodell hvor de har lagt inn en rekke forutsetninger som ikke beskriver verden slik den er, men slik fornybarbransjen håper at den skal bli. Dette har de beskrevet i rapporten «Langsiktig markedsanalyse 2025».

NVEs resultat er avhengig av at Norge i løpet av de neste 15 årene bygger 15 TWh vindkraft (en dobling fra dagens nivå), 10 TWh havvind, 9 TWh vannkraft og 7 TWh solkraft. Det er ingenting som tyder på at dette vil skje. I tillegg forutsetter de at det bygges flere nye utenlandskabler, og at Europa samtidig vil bygge:

-537 TWh solkraft (224 % økning fra 2023)

-442 TWh vindkraft (102 % økning) og

-314 TWh havvind (299 % økning)

For at så mye væravhengig produksjon skal kunne kobles på nettet, forutsetter NVE at det bygges svært mye lagringskapasitet:

-224 gigawatt (GW) batterier (Europa hadde 6 GW i 2023)

-15,7 GW hydrogenproduksjon (opp fra 0,2 GW)

-29 GW elkjeler som produserer varme når strømmen er billig, opp fra 0,9 GW.

Uten denne lagringskapasiteten, vil det bli overproduksjon fra sol og vind, og dermed vil strømmen fra disse energikildene ofte bli verdiløs.

Når NTRANS bruker disse antagelsene til å argumentere for at kjernekraft ikke er lønnsomt, så forutsetter de altså at verden i 2040 skal være en annen enn den er i dag.

NTRANS’ rapport kom omtrent samtidig som nyhetene om at Trump-administrasjonen er blitt enig med den japanske regjeringen om å investere 80 milliarder dollar i store kjernekraftverk, pluss inntil 100 milliarder dollar i små modulære reaktorer av samme type som Norsk Kjernekraft ønsker å bygge i Norge. Amerikanerne skal bruke kraften til blant annet å drive datasentre. I Norge har datasentre søkt om mer enn 13 GW forbruk, tilsvarende mer enn det dobbelte av all eksisterende industri i Norge, men det finnes ikke nok nett- og vannkraftkapasitet til at datasentrene kan få kraften de ber om. Når det er lønnsomt å bygge kjernekraft for datasentre i USA, hvorfor skulle det ikke være det i Norge?

Ut over at de påstår at kjernekraft ikke er lønnsomt i Norge, forklarer NTRANS at dersom det likevel bygges kjernekraftverk i Norge, så vil det føre til lavere strømpriser og dermed mindre utbygging av vindkraft og lavere inntekter for vannkraftselskapene. Det er gode nyheter for folk flest, men dårlig nytt for NTRANS’ oppdragsgivere.

Kan det være at NTRANS’ arbeid er motivert av de generøse pengegavene fra utbyggerne av vind- og vannkraft, som i lang tid har jobbet for å fremme et narrativ om at de sitter med den eneste løsningen på Norges energiproblem?

I så fall er timingen neppe tilfeldig. Kjernekraftutvalget er i disse dager i ferd med å ferdigstille sin utredning. Lobbyistene i Fornybar Norge har nok kjent sin besøkelsestid.

Forhåpentligvis vil ledelsen ved UiO og NTNU nå ta grep for å ivareta sin troverdighet som uavhengige forskningsinstitusjoner.