Et kjernekraftverk kan gi betydelige positive ringvirkninger

Austrheim kommune og Norsk Kjernekraft AS etablerte tidligere i sommer Fensfjorden Kjernekraft AS med mål om å bygge ut og drifte et fremtidig, moderne kjernekraftverk i Austrheim, nær Mongstad. Første del i prosessen er å gjennomføre en grundig konsekvensutredning. Denne delen av prosessen er startet ved at melding med forslag til utredningsprogram ble sendt til Energidepartementet tidligere denne måneden.

Et kjernekraftverk produserer store mengder væruavhengig elektrisk kraft uten å slippe ut CO2 eller giftige avgasser. Det har et fotavtrykk på størrelse med en liten fabrikk og kan bygges nær der behovet er. Den foreslåtte tomten ligger like ved Fensfjorden og har stor tilgang på kjølevann. Det vil derfor ikke være behov for kjøletårn som assosieres med kjernekraftverk mange steder i verden. i umiddelbar nærhet til det planlagte tiltaket ligger Mongstad oljeraffineri som er Norges største punktutslipp av CO2. I tillegg til annen eksisterende næringsvirksomhet er det også satt av store arealer til fremtidig næring i kommunen og omegn.

Skal industrien i området elektrifiseres for å få ned utslippene vil det kreve mye kraft og vi har derfor allerede fått svært mange gode tilbakemeldinger på det planlagte tiltaket. Men til tross for at kjernekraft har vist seg å være den tryggeste energikilden, som også er best for helse, miljø og natur (også i følge EU og FN rapporter) er det også noen som er skeptiske.

Et kjernekraftverk er et varmekraftverk. En varmekilde omdanner vann til damp som driver turbiner og generatorer som produserer strøm. I Norge brukes varmekraft innen olje- og gass, i industrielle prosesser og på avfallsforbrenningsanlegg. Et kjernekraftverk består derfor i stor grad av utstyr og komponenter som leverandørindustrien innen olje og gass allerede leverer, som turbiner, generatorer, stålrør, kondensatorer og pumper.

Mens andre varmekraftverk oftest drives av fossilt brensel (som på Mongstad), er det spalting av uran som genererer varmen i et kjernekraftverk. På et kjernekraftverk jobber de fleste ansatte i turbinhallene eller med kjøleanleggene, og blir ikke eksponert for reaktoren med det radioaktive brenselet. Kompetansebehovet er derfor også svært overlappende med det vi har innen olje, gass og oljeservice. Man har sveisere, mekanikere, elektrikere, rørleggere og ingeniører, samt folk innen sikkerhet, forpleining, samt administrative-, og støttefunksjoner. Av de ca. 500 arbeidsplassene på et kjernekraftverk i drift er det altså ikke kjernefysikere og folk med nukleær kompetanse det er mest behov for, selv om også det er fagfelt hvor Norge har svært gode utdanningsprogram og lang forskningserfaring, etter å ha hatt fire forskningsreaktorer over en periode på nesten 70 år.

Dette var en kort intro til et komplekst tema som jeg håper har vekket nysgjerrigheten! Vi imøteser dialog med innbyggere, politikere og næringsliv. Så snart vi har fått et konsekvensutredningsprogram fra Energidepartementet vil vi arrangere et folkemøte, men ikke nøl med å ta kontakt før det om du har innspill eller spørsmål. 

Vi håper og tror at et kjernekraftverk i regionen kan gi betydelige positive ringvirkninger til industri og næringsliv i kommunen, og også skape mange nye og relevante arbeidsplasser i en fremtid der vi desverre må forvente at det norske oljeeventyret går mot slutten.