De har ikke forstått kjernekraftens forretningsmodell

For å si det rett ut: Altfor mange av de som snakker høyest og mest negativt om kjernekraft i Norge – politikere, forskere og lobbyister – har rett og slett ikke forstått forretningsmodellen til Norsk Kjernekraft. Og det er ikke bare en liten misforståelse. Det er en grunnleggende feil som gjør at hele argumentasjonen faller sammen.

Her er den enkle misforståelsen: De antar at det skal bygges kjernekraftverk for deretter å selge all kraften inn på nettet i det åpne markedet – til spotpris.

Det er feil. Det er faktisk en grov feil.

Når det trekkes konklusjoner som «kjernekraft blir for dyrt», «det lønner seg ikke i Norge» eller «vindkraft er mer lønnsomt», så trekkes de altså på et feilaktig premiss.

Det er ikke slik vi driver forretning.

Vi selger ikke bare strøm – vi muliggjør industri

Norsk Kjernekraft skal levere lokal, stabil og pålitelig kraft direkte til industriaktører som ellers ikke kunne etablert seg fordi strømmen rett og slett ikke finnes.

Vi snakker om betalingsvillig industri – som for eksempel datasenter og petroleumsindustri. Industri som trenger strøm også når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner.

La oss ta datasenterindustrien som eksempel: Norge har perfekte forutsetninger – kaldt klima, lang kyst og mange distriktskommuner som ønsker det. Det kan skape en ny gigantisk industri for Norge. Men strømmen er ikke der.

Det er meldt inn enormt kraftbehov, men prosjektene stopper fordi kraften ikke finnes.

Norsk Kjernekraft gjør det mulig å etablere slike næringer – ved å levere pålitelig kraft gjennom langsiktige prisavtaler (PPA), direkte fra reaktoren.

Uten kjernekraft, ingen etablering. Så enkelt er det. Dette er noe politikere, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner må ta inn over seg.

Kjernekraft løser datasenterkonflikten

Selv om datasentre kan bli en ny og stor industri i Norge, er det mange som reagerer negativt på dette – og det er lett å forstå hvorfor. De blir upopulære fordi de ser ut til å stjele fornybar strøm fra andre formål. Men det er nettopp her kjernekraft kan bidra positivt:

Kjernekraft kan levere strømmen som datasentrene trenger, uten å ta kraft fra eksisterende forbrukere. Det betyr at fornybar energi frigjøres til andre formål – til industri, husholdninger og det grønne skiftet.

Slik unngår vi konflikt mellom ulike sektorer. Ikke minst bidrar kjernekraft til at naturinngrepene reduseres. Det er en løsning som gagner alle.

Utnytt varmen – og unngå unødige nettleiekostnader

Et kjernekraftverk produserer ikke bare strøm – det produserer også varme. Våre reaktorer, i første omgang 3. generasjons lettvannsreaktorer basert på eksisterende teknologi, leverer damp på rundt 300 grader.

Den dampen kan brukes direkte i industrien – til varmekrevende prosessindustri, til hydrogenproduksjon og til karbonfangst og -lagring.

Og den lavere temperaturvarmen kan brukes til fjernvarme, drivhus, fiskeoppdrett, eller til og med helårs golfbaner om du vil. Det er verdiskapning.

I tillegg: ved å levere strømmen lokalt unngår vi unødig nettleie – et viktig aspekt ettersom nettleien forventes å øke drastisk i årene som kommer.

Det forbedrer prosjektøkonomien dramatisk.

Kraft til nettet – men bare når det lønner seg

Selvfølgelig kan vi levere kraft til nettet. Men vi gjør det bare dersom det faktisk gir økonomisk mening – og når prisen gjenspeiler den verdien kjernekraft tilfører systemet.

For kjernekraft handler ikke bare om å produsere strøm. Den stabiliserer nettet, reduserer prisvolatilitet, øker forsyningssikkerheten og gjør oss mindre avhengig av import fra utlandet.

Det har enorm verdi – og den verdien må anerkjennes. Det gjør den ikke i dag. Det virker som om mange tror en kilowattime med væravhengig kraft fra en energikilde med 25 års levetid er like mye verdt som kilowattime fra en pålitelig energikilde som leverer 24/7 og har 100 års levetid. Det er det rett og slett ikke, og jo før beslutningstakerne forstår dette viktige prinsippet, dess bedre for landet.

Dette er nemlig en sentral grunn til at land som Sverige, Finland, Frankrike, Canada og USA nå bygger ut kjernekraft igjen: Fordi totalregnestykket for samfunnet blir billigere og tryggere når kjernekraft er en del av energimiksen.

De vet at når et kjernekraftverk er nedbetalt, leverer det strøm i ytterligere 70-80 år til en marginalpris på 20-30 øre/kWh – langt billigere enn både sol- og vindkraft. Vis meg den distriktskommunen i Norge som synes det er helt uinteressant.

Flåteperspektivet – tenk stort og smart

En annen ting mange «forståsegpåere» ikke har forstått: Vi bygger ikke ett anlegg. Vi bygger mange.

Norsk Kjernekraft utvikler prosjekter med flere små modulære reaktorer (SMR) på samme lokasjon, og mange slike lokasjoner rundt om i landet.

Det er en prosjektutviklingsmodell inspirert av olje- og gassindustrien, der erfaring, teknologi og driftseffektivitet overføres fra ett prosjekt til det neste.

Dette gir stordriftsfordeler, raskere utbygging, lavere kostnader – og en tryggere leveranse av kraft til hele landet. Ikke minst er det er nok et viktig bidrag til solid prosjektøkonomi.

Neste steg: Fjerdegenerasjons reaktorer

Når vi kommer til 4. generasjons reaktorer, som for eksempel X-energy, som vi har inngått en avtale med, leverer disse damp med temperaturer opp mot 600 grader.

Den typen varme har enorm verdi for industrien – den muliggjør helt nye prosesser som vanskelig ellers lar seg gjennomføre med elektrisitet alene.

Poenget er dette: Når vi etablerer oss i et industriområde, skal vi ha industri som både krever pålitelig kraft og som krever varme.

Det er den totaliteten som gjør kjernekraft så verdifullt – og det er denne helheten de fleste kritikere overhodet ikke har forstått.

Ved å levere lokalt, kan vi i tillegg spare deler av nettkostnadene, kostnader som forventes å øke i framtiden med mer væravhengig kraft i systemet.

Tid for å forstå forretningsmodellen slik den faktisk er

Å redusere kjernekraft til et spørsmål om spotpris for kraft levert direkte på nettet er ikke bare feil – det er naivt.

Vår forretningsmodell handler om lokal verdiskapning, industriutvikling og stabilitet – ikke om å dumpe strøm på børsen.

Men altfor mange – også i politiske miljøer og forskningsmiljøer – diskuterer fortsatt kjernekraft på feil premiss. Det er på tide å ta inn over seg hvordan modellen faktisk fungerer.