Energipolitikk er sikkerhetspolitikk

«Dette er første gang i historien at elektrisitet kan omsettes til intelligens, og vi trenger den intelligensen for økonomien og Forsvaret», sa innenriksminister Doug Burgum da den amerikanske regjeringen lanserte sin nye satsing på kjernekraft.

Tilgang på energi har alltid vært avgjørende for militær styrke.

De allierte vant andre verdenskrig på grunn av sin kontroll over globale oljeressurser, og den neste store krigen kan avgjøres av den som har mest energi til kunstig intelligens (KI).

USAs forsvarsminister Pete Hegseth sa det slik: «Vi inkluderer kunstig intelligens i alt vi gjør. Ellers vil vi ikke være raske nok, og vi vil ikke kunne holde følge med motstanderne våre. Vi trenger energi for å drive det, og kjernekraft er en stor del av det».

Da Ukraina nylig gjennomførte sitt største angrep på russiske flybaser og ødela minst 11 bombefly, var det med droner som ble styrt av kunstig intelligens dersom de mistet forbindelsen med piloten.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vist at KI ikke bare kan brukes til å styre droner og kjøretøy, men også til etterretningsanalyse, beslutningsstøtte, anskaffelser og logistikk.

KI kan brukes til å oppdage og motvirke cyberangrep, og til å trene opp og støtte jagerflypiloter – helt til de eventuelt erstattes av KI.

Kraftmangel og klimamål har gjort at Amazon, Microsoft, Google og Facebook-eier Meta allerede har inngått avtaler om å kjøpe strøm fra kjernekraftverk til datasentre. Den britiske regjeringen utreder å etablere egne «AI Growth Zones» som drives av kjernekraft.

I Norge har utbygging av datasentre og annen industri lenge blitt stanset av at det ikke finnes nok strøm tilgjengelig når det ikke blåser. Denne såkalte effektmangelen har også hindret klimatiltak i eksisterende industri.

NVE og Statnett har lenge varslet om at det trengs mer kraftproduksjon som ikke er væravhengig dersom man skal dekke etterspørselen.

Forsvaret trenger strøm til mer enn datasentre. Det amerikanske luftforsvaret skal bygge en mikroreaktor ved en base for F-35 jagerfly i Alaska. I en video om prosjektet, forklarer de hvorfor: «Disse flyene flyr ikke uten strøm».

En slik mikroreaktor koster omtrent like mye som ett av Norges 52 nye jagerfly, og kan gjøre basen selvforsynt med strøm og varme, slik at flyene kan fungere uansett om fienden angriper kraftsystemet.

Kanskje det kunne ha vært lurt å gjøre det samme på Ørland flystasjon, der Norges nye jagerfly er stasjonert?

Det samme kan være en løsning på Svalbard, hvor et kjernekraftverk kan forsyne Longyearbyen med strøm og fjernvarme, og dessuten legge til rette for ny næringsvirksomhet som produksjon av klimavennlig brensel for fly og cruiseskip som besøker øygruppa.

Slik kan lokalstyret oppnå sin målsetning om å bli et utstillingsvindu for det grønne skiftet, samtidig som man sikrer en pålitelig energiforsyning – og det siste er en forutsetning.

Det er ikke dermed sagt at kjernekraft er enkelt eller raskt, men hvis det er noen som tror at det finnes noen enkle løsninger på energi-, klima- og sikkerhetsproblemene våre, så har de neppe fulgt med i timen.

Mens andre land har anerkjent at pålitelig energiforsyning er en forutsetning for et moderne forsvar og nasjonal sikkerhet, har norsk energipolitikk stått på stedet hvil.

Det er i praksis ikke blitt tildelt konsesjoner for ny kraftproduksjon de siste seks årene.

Er det på tide å tenke nytt, før dette går utover vår evne til å forsvare landet?