Kunstig intelligens gjør kjernekraft lønnsomt
Korpås og Rosendahl gjør den samme grunnleggende feilen som kjernekraftutvalget: De tror at kjernekraft handler om å konkurrere med andre energikilder.
I et innlegg i Aftenposten spør professorene Magnus Korpås og Knut Einar Rosendahl om hvorfor datasentre vil betale strømprisene som trengs for kjernekraft. Her får de svar.
Google, Meta, Amazon og Microsoft har inngått avtaler om å få kjernekraft til datasentrene sine. Årsaken er at et datasenter koster opptil ti ganger så mye som kjernekraftverket som trengs for å forsyne det med strøm. For datasentre er det altså viktigere at strømmen er tilgjengelig i stort nok volum enn at den er billig.
Bare innmaten til et datasenter som bruker 300 MW strøm, kan koste så mye som 165 milliarder kroner. Hvis serverne byttes ut hvert femte år, blir det en kostnad på 660 milliarder i løpet av 20 år. Canada bygger i dag sin første SMR (små modulære reaktorer) for 42 milliarder kroner. Det internasjonale energibyrået anslår at innen 2040 vil en slik reaktor koste 15–20 milliarder kroner. Det er 40–80 prosent lavere enn hva Kjernekraftutvalget har forutsatt.
Korpås og Rosendal har rett i at Open AI-direktør Sam Altman har sagt at kostnaden for KI før eller siden vil konvergere mot strømprisen. Men det er ikke kostnadene for KI som faller til dagens strømpriser, det er strømprisene som øker til det nivået som datasentrene er villige til å betale.
Statnett anslår at prisene på Østlandet allerede i 2029 kan være over 180 øre/kWh dersom kraftforbruket i landsdelen øker med en fjerdedel av det datasentre i Norge har etterspurt, for da vil Norge importere gasskraft fra kontinentet.
Datasentre tåler å betale denne prisen, fordi strømregningen uansett utgjør en liten andel av totalkostnadene deres.
For tradisjonell kraftkrevende industri er det verre. Med dagens energipolitikk vil den bli erstattet av datasentre.
Korpås og Rosendal gjør den samme grunnleggende feilen som Kjernekraftutvalget: De tror at kjernekraft handler om å konkurrere med andre energikilder. Men i virkeligheten handler det om å levere stabil energi til industri som ikke har noen andre alternativer, og som er villig til å betale prisen det koster.