Norge har hatt kjernekraft i mange år!
«Norge har aldri drevet med kjernekraft før»» Kjernekraftkomiteens leder sagt på Dagsnytt 18 og i Aftenposten. Dette er feil - i 1958 var Norge det fjerde landet i verden som bygget en kjernekraftreaktor, etter Sovjetunionen, Storbritannia og USA.
De fleste vet at Jeep I reaktoren på Kjeller var den sjette atomreaktoren i verden etter USA, Canada, Frankrike, Sovjetunionen og Storbritannia, bygget i 1951 under den kalde krigen og våpenkappløpet hvor produktet var spaltbart materiale til våpenbruk, dette var ikke kjernekraft.
Hvorfor ble reaktor nummer 2 i Norge, Halden reaktoren, plassert i Halden? En kjernekraftreaktor produserer damp og koples dampen til en dampturbin, får vi strøm. Og trelastfirmaet Saugbruksforeningen hadde bruk for damp. De avga tomt og fikk overført damp direkte til fabrikken, og de hadde dampturbin. Dette var sivil kjernekraft som pågikk i ca. 30 år, bygget på ca 3 år etter avtale med OEEC (Organisasjonen for Europeisk Economic Cooperation), forløperen for OECD. Selv om Halden reaktoren var liten, har vi altså hatt en kjernekraftreaktor i drift i 70 år. Jeg har selv vært med på å gi konsesjon til Halden reaktoren gjennom Statens Atomtilsyn tidlig 1990.
I 1958 ble også 2 selskaper opprettet: Noratom for å selge norsk reaktorteknologi internasjonalt og Rederiatom for å utruste den norske handelsflåten med reaktorer. Norge har vært en pioner innen reaktorteknologi og kjernekraft og dette var ingen hemmelighet på 1960-80 tallet. Hvorfor er dette totalt ignorert nå?
Stortinget bestemte i 1969 at kjernekraft skulle utredes og Atomenergiloven som ble vedtatt i 1972 er kontinuerlig revidert. Loven regulerer fortsatt atomspørsmål som kjernekraft og omfatter kjernebrensel, transport, lagring av avfall etc. Granliutvalget anbefalte kjernekraft, og Vassdragsvesenet utredet mulig plassering av kjernekraftverk. Vestby ble anbefalt for Oslo området. Men mediastormen etter Three Miles Island ulykken i USA hindret Stortinget fra å vedta kjernekraft i 1979, selv om ulykken ikke medførte noen helse- eller miljøkonsekvenser.
Atomenergiloven er fortsatt i funksjon, og åpner for mottak av atomdrevne skip. Vi har 30-40 anløp per år, med varierende liggetid, dvs vi har et atomdrevet fartøy i våre farvann 3-6 mnd per år. Reaktorene på hangarskipene USS Gerald R. Ford og Harry S. Truman er større enn Tsjernobyl reaktoren. Oppgradering av Atomenergiloven anvendt på gamle anlegg burde lett tilpasses moderne langt sikrere anlegg.
Norsk nukleær historie har vist at Norge har både evne og vilje til satsing på nukleær virksomhet inklusiv kjernekraft. Atomenergiloven av 1972 kan selvsagt tilpasses moderne sikre anlegg inklusivt små modulære reaktorer (SMR), Norske kjernekraftkommuner ønsker å være vertskap for SMR, Halden kommune kan motta avfall, fotavtrykkene for kjernekraft er langt mindre enn for andre energiformer (sol, vind) og det er tvilsomt om regulerbar stabil kjernekraft er så dyrt som Kjernekraftutvalget påstår.
Da et tungt faglig Thorium-utvalg med internasjonal deltagelse avga sluttrapporten i 2008 om kjernekraft knyttet til thorium, sa daværende Olje-og energiminister Åslaug Haga: «Denne rapporten går rett i skuffen». Som medlem av utvalget var jeg dypt sjokkert. Vi kunne ha startet kompetansebygging for 18 år siden! Vi får håpe at de positive sider av Kjernekraftrapporten får en bedre skjebne. Kjernekraft i Norge handler i alle tilfelle om politisk vilje og handlekraft.