Kjernekraft: Mer enn bare kostnader – en investering for fremtiden

I energidebatten blir ofte kostnadene ved ulike energikilder fremhevet som det viktigste kriteriet for valg av teknologi. Men hvis vi kun setter søkelys på dette aspektet, går vi glipp av den fulle økonomiske og samfunnsmessige virkningen som energiproduksjon kan ha.

Kjernekraft er en energikilde som tilbyr langt mer enn bare billig strøm. Den spiller en viktig rolle innen områder som jobbskaping, inntekt, økonomisk aktivitet og langsiktig verdiskaping, noe vi ofte glemmer i den nokså polariserte energidebatten.

En fersk rapport fra det amerikanske energidepartementet, Quantifying Socioeconomic Impacts of Electricity Generation Technologies, gir et nytt perspektiv på dette. Rapporten undersøker de samfunnsøkonomiske effektene av ulike energiteknologier, og viser hvordan kjernekraft ikke bare er en stabil og ren energikilde, men også en drivkraft for økonomisk vekst.

Kostnader er ikke alt

De fleste sammenligninger mellom kjernekraft og fornybare energikilder som sol og vind baserer seg på det som kalles Levelized Cost of Energy (LCOE), eller kostnad per enhet produsert energi over livsløpet til anlegget. Dette gir oss et bilde av hvor mye det koster å bygge og drifte et kraftverk, men det gir oss ikke hele bildet. Tenk på det som å vurdere en oppskrift kun ut fra pris, uten å ta hensyn til smaken, ernæringsverdien eller den totale opplevelsen. I energidebatten er det på høy tid at vi ser på det store bildet og vurderer hva som skjer i de samfunnene som får kjernekraftverk, ikke minst hva som skjer på arbeidsmarkedet.

Langsiktig verdiskaping og jobbskaping

Kjernekraftverk skaper et stabilt og langsiktig arbeidsmarked, noe som skiller seg fra mange andre energikilder. Mens sol- og vindkraft kan ha mange i arbeid i etableringsfasen, er arbeidsplasser knyttet til kjernekraft mye mer stabile over tid. En av de største fordelene ved kjernekraft er dens lange levetid, 60 år eller mer. I løpet av denne perioden skapes det et kontinuerlig behov for drift, vedlikehold og eventuelle oppgraderinger, noe som gir langsiktig sysselsetting.

Rapporten viser at kjernekraft per produsert megawatt skaper mellom 4,8 og 5,2 arbeidsplasser per år – betydelig flere enn både sol og vind, som ligger på 3,6 arbeidsplasser per megawatt.

Høyere lønninger og økonomisk aktivitet

Kjernekraft har også en annen fordel: evnen til å skape spesialiserte arbeidsplasser som krever høy utdanning og ekspertise. Dette innebærer høyere inntektsmuligheter for de som arbeider i sektoren. De som jobber med kjernekraft, spesielt innen drift og vedlikehold, har en gjennomsnittlig årslønn som er langt høyere enn lønningene i sol- og vindkraftindustrien. Dette er ikke bare et resultat av høy teknisk kompetanse og spesialisert opplæring, men også et tegn på den verdien kjernekraft tilfører den lokale økonomien. Når mennesker tjener mer, vil de bruke mer penger i lokalsamfunnene, noe som igjen støtter opp om lokale bedrifter og øker økonomisk aktivitet. Rapporten fra det amerikanske energidepartementet fremhever også at kjernekraft bidrar til en mer stabil økonomisk vekst. Mens fornybare energikilder som sol og vind er avhengige av værforhold og har sesongbaserte svingninger, gir kjernekraft en jevn og pålitelig strømproduksjon, noe som er en grunnpilar i det nasjonale og regionale økonomiske systemet.

Kjernekraftens komplekse verdikjede

En annen viktig faktor som rapporten trekker frem, er kjernekraftens omfattende verdikjede. Fra design og konstruksjon av kraftverk til produksjon av brensel og drift – kjernekraft skaper et bredt spekter av sysselsettingsmuligheter i ulike industrier. Det handler ikke bare om å bygge selve kraftverket, men om alt fra produksjon av materialer, maskineri og utstyr til logistikk og vedlikeholdstjenester. Dette skaper et økosystem som gir gevinst langt utover den direkte energiproduksjonen.

Hva betyr dette for Norge?

Som et land som er kjent for sine store vannkraftressurser og som samtidig har høye ambisjoner om å redusere utslippene, er det på høy tid at vi tar kjernekraft på alvor. I den pågående debatten om fremtidens energimiks, bør vi ikke bare være opptatt av å vurdere kostnadene for strømproduksjonen, men også de langsiktige samfunnsøkonomiske gevinstene som kjernekraft kan tilby. Det handler om mer enn bare å levere billig energi – det handler om å bygge et robust og stabilt energisystem som kan møte fremtidens utfordringer.

Kjernekraft i Norge vil skape arbeidsplasser i generasjoner, øke inntektene og bygge et økonomisk fundament for det 21. århundrets energibehov. Med en levetid på 60-100 år gir kjernekraft en langsiktig løsning som få andre fossilfrie energikilder kan matche - samtidig som vi bevarer natur og miljø.

I Norge har selskapet Halden Kjernekraft fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse for kjernekraft i Norge. Den kompletterer den amerikanske studien og gir viktig innsikt i hvordan etablering av små modulære kjernekraftverk, SMR, bidrar til økt verdiskapning i norske kommuner. Det handler om arbeidsplasser, kommunale inntekter og økt konkurransekraft.

For Norge, som står foran store og viktige energivalg, er det på høy tid å anerkjenne kjernekraftens fulle potensial – både som en klimavennlig og en samfunnsøkonomisk bærekraftig løsning.