Det var ikke kjernekraft som drepte vindkraften

På en konferanse i Trondheim 12. november hevdet LOs energipolitiske talsmann, Are Tomasgard, at kjernekraftdebatten hindrer en omfattende utbygging av vindkraft på land de neste årene. Bak lukkede dører har vi hørt det samme fra representanter for NHO, Høyre og Arbeiderpartiet.

De er alle opptatt av den kortsiktige, anstrengte kraftsituasjonen – og ønsker derfor rask utbygging av mer landvindkraft.

Men de retter skytset mot feil aktør.

Historieløst

I 2019 presenterte NVE «Nasjonal ramme for vindkraft», hvor de pekte på de 13 best egnede områdene for vindkraft. Det førte til et distriktsopprør, med over 5000 høringssvar. 49 av de 56 kommunene som uttalte seg om saken sa klart nei til vindkraft, først og fremst av hensyn til naturvern. Det hele endte med at regjeringen stanset all konsesjonsbehandling av vindkraft i fire år, lenge før kjernekraft ble et tema.

Før Norsk Kjernekraft ble opprettet i 2022 var det nesten ingen som snakket om kjernekraft. Da hadde vindkraftbransjen allerede ligget med brukket rygg i tre år, og det har ikke blitt gitt en eneste konsesjon for ny vindkraft de siste fem årene.

Kjernekraftdialog

Norsk Kjernekraft er nå i dialog med rundt 80 kommuner, og har etablert et formelt samarbeid med ni av dem. Felles for mange av disse, er at de sa nei til vindkraft lenge før de i det hele tatt tenkte på kjernekraft. For eksempel avholdt Aure kommune i 2019 en folkeavstemning hvor 69 prosent sa nei til vindkraft.

Først fire år senere foreslo Aure og nabokommunen Heim en lokasjon for det som kan bli et av de første kjernekraftverkene i landet. Utredningsprogrammet for dette kjernekraftverket, som kan produsere like mye strøm som 893 vindturbiner, er på høring.

Halden er at annet eksempel: For mer enn 14 år siden sa kommunen blankt nei til et vindkraftverk. Først i fjor vedtok de å utrede mulighetene for kjernekraft. I Vardø satte Forsvaret en stopper for vindkraftverk fire år før kommunen begynte å jobbe med det som nå har blitt et kjernekraftprosjekt som har blitt meldt inn til Energidepartementet.

Å hevde at vindkraftutbygging på land blir stanset fordi kommunene heller vil ha kjernekraft blir derfor altfor enkelt. Vindkraftbransjen har et alvorlig omdømmeproblem, og flere kommuner har innsett at de må vurdere kjernekraft fordi de allerede har utelukket vindkraft.

Vindkraftbransjen har skapt sin egen motstand

Motvind Norge har på fem år gått fra null til mer enn 21.000 medlemmer.

Flere og flere kommuner fatter prinsippvedtak mot vindkraft, og nesten alle nye prosjekter blir møtt med resolutt lokal motstand.

I mediebildet assosieres vindkraft med menneskerettighetsbrudd, splittede lokalsamfunn og store naturinngrep. I tillegg får vindkraft mye av skylden for prissmitten fra Europa, fordi en av grunnene til at de siste utenlandskablene ble bygget var at de skulle muliggjøre vindkraftutbygging i Norge.

En blindvei?

Flere av landets mest innflytelsesrike aktører synes fastlåst på vindkraft, til tross for at erfaringene fra de siste fem årene viser at dette kan være en farlig blindvei som hemmer utviklingen av andre bærekraftige løsninger. Å utsette kjernekraftdebatten er en risikabel strategi – i stedet bør vi jobbe for å inkludere kjernekraft i energimiksen så raskt som mulig, selv om kun fornybart kan bidra på kort sikt.

Kjernekraft har lokal forankring

Mens vindkraften har blitt stoppet av den kommunale vetoretten, har over 50 kommuner og fylkeskommuner meldt seg inn i Norske Kjernekraftkommuner. Og mens de eksisterende norske vindkraftverkene går med dundrende underskudd, inngår Amazon, Google og Microsoft avtaler om å finansiere byggingen av nye kjernekraftverk i USA.

Dette burde være en vekker for landets ledende beslutningstakere. Norge har utmerkede forutsetninger for kjernekraft. Det største hinderet er sterke aktører som ensidig vil satse på andre energikilder.