Denne siden inneholder publiserte artikler og podcaster (velg fra meny) som tar sikte på å belyse relevante aspekter knyttet til energikildene våre - både positive og negative. Målet er en konstruktiv debatt som er basert på erkjennelsen av at vi har en klimautfordring som vi må gjøre noe med, og hvor vi søker å løse denne utfordringen ved å forholde oss til helheten.
Artiklene er i all hovedsak skrevet av, eller med, Jonny Hesthammer, tidligere geologi- og geofysikkprofessor og for tiden administrerende direktør i M Vest Energy og Norsk Kjernekraft. De tidlige artiklene ser på helheten til energisystemene fra et globalt perspektiv, mens senere artikler fokuserer mer på det norske kraftsystemet, og da spesielt med søkelys på kjernekraft.
Ikke alle vil være enige i alt som er skrevet, men innholdet vil forhåpentligvis danne grunnlaget for refleksjon og saklig diskusjon - og hvor det er enighet om det endelige målet: nullutslipp med minst mulig negativ innvirkning på planeten vår og oss som lever på den.
Fornybarbransjens meningsløse kamp mot kjernekraft svekker deres eget omdømme og bidrar til en polarisering av energidebatten som gjør alle til tapere.
Sverre Alvik og Mats Rinaldo i DNV uttalte nylig i Kapital at «Havvind er et nytt vinnerlodd ». Et nytt, uskrapet Flax-lodd hadde vært en bedre beskrivelse, med tanke hvor mange prosjekter som er blitt avlyst i løpet av det siste året på grunn av …
For å si noe om hvor dyr en energikilde er, brukes ofte begrepet levetidskostnader, LCOE. Metoden er imidlertid uegnet for væravhengige energikilder, og sier lite om hva strømmen koster for forbruker.
Det er uheldig hvis bestillingsverk fra aktører med økonomiske egeninteresser danner grunnlag for politiske valg. Derfor er overleveringen av Rystad Energys rapport om kjernekraft i Norge til Olje- og energidepartementet problematisk, skriver daglig …
Det er som musikk i ørene at McKinsey-toppene Fritjof Lund og Christer Tryggestad skriver at kjernekraft er en «mulig god langsiktig løsning» på den norske energifremtiden. Så går det dessverre galt.
Denne kronikken drøfter noen av Norges forutsetninger for kjernekraft. Den viser at vi har et godt nok utgangspunkt til at vi kan ha det første kjernekraftverket i drift tidlig på 2030-tallet, hvis politikerne våre vil det.
Etter mer enn 100 år med kullkraft, skal Longyearbyen gå over til å produsere strøm og varme ved hjelp av diesel. Løsningen er ment å være midlertidig, inntil man finner mer bærekraftige alternativer som ivaretar forsyningssikkerheten til en …
I motsetning til kjernekraftverkene i Sverige og Finland skal vi bygge små, modulære kraftverk (SMR), som plasseres der kraften trengs, for eksempel i tilknytning til en industripark i en utkantkommune. Selvfølgelig reduserer dette behovet for …
Aktører som har økonomiske og politiske interesser i å være motstandere av kjernekraft, har omfavnet påstanden om at kjernekraft tar for lang tid. Det trenger det imidlertid ikke gjøre, og Norge har heller ikke tid til det, skriver Håvard …
