Kjernekraft gir bærekraft

I et debattinnlegg i Aftenbladet lurer arkitekt Harald Røstvik på hvorfor kjernekraft har blitt så populært. Han tviler på at folk vil ha et kjernekraftverk i sitt eget nabolag. Hvorfor ikke spørre en av de mer enn 50 kommunene som har meldt seg inn i Norske Kjernekraftkommuner?

Eller hva med å spørre en av de ni kommunene som har inngått samarbeidsavtaler med Norsk Kjernekraft? Hvis han hadde gjort det, så hadde han nok fått til svar at kjernekraft er trygt, gir stabil tilgang på kraft, tar lite plass, skaper mange arbeidsplasser og vil gi store kommunale inntekter.

Røstvik prøver å blåse liv i gamle myter om at kjernekraft er farlig, men EUs vitenskapspanel har vist at moderne kjernekraft er den tryggeste av alle energikilder, og at:

Det finnes gode løsninger for avfallet fra kjernekraftverk.

- Kjernekraft er den mest klimavennlige energikilden, og den som gir minst luftforurensning.

- Kjernekraft har lavest areal- og materialforbruk.

- En lignende rapport fra FN-organet UNECE trekker mange av de samme konklusjonene.

Tsjernobyl er den eneste store kjernekraftulykken hvor mennesker døde på grunn av stråling. WHO har vist at rundt 50 mennesker mistet livet i løpet av det første året etter ulykken. Like mange mennesker mistet livet da Kakhovka-demningen i Ukraina ble sprengt i fjor. Mer enn dobbelt så mange mennesker mistet livet i Alexander Kielland-ulykken. Dette er det verdt å huske på for vannkraft- og oljelandet Norge.

Hva med kildekritikken?

WHO anslår at på lang sikt kan rundt 4000 dødsfall tilskrives Tsjernobyl-ulykken, som følge av statistisk økt kreftforekomst. Men dette er svært usikkert; Når en 75-åring dør i Hviterussland i dag, skyldes det ulykken som fant sted for 38 år siden?

Røstvik er professor emeritus ved Universitetet i Stavanger, men vi får håpe at han ikke underviser i kildekritikk eller kritisk tenkning, for han velger å overse funnene til WHO og FN, som er basert på undersøkelsene til mer enn 100 forskere. I stedet setter han sin lit til én enkelt kjernekraftmotstander, Kate Brown, som påstår at konsekvensene av Tsjernobyl var langt større enn hva de internasjonale fagmiljøene har konkludert med.

Hvis Røstvik absolutt skulle cherrypicke én forsker å lytte til, hvorfor ikke spørre Geraldine Thomas? Hun var motstander av kjernekraft helt til hun i 1998 begynte å forske på de helsemessige konsekvensene av Tsjernobyl. Faktaene hun samlet inn beviste at konsekvensene av ulykken var langt mindre enn det hun hadde trodd. Dermed endret hun mening. Som Keynes er kjent for å ha sagt:

«When the facts change, I change my mind – what do you do, sir?»

Kjernekraft attraktivt for investorer

Fakta ser ikke ut til å ha den samme effekten på Røstvik, for han påstår at kjernekraft ikke er attraktivt for investorer. Det skriver han kort tid etter at Amazon investerte en halv milliard dollar i reaktorselskapet X-energy, og offentliggjorde planer om at de to skal samarbeide om å bygge omtrent 50 reaktorer innen 2039. Tidligere i år har Amazon og Microsoft inngått avtaler om å kjøpe all strømmen fra hvert sitt eksisterende kjernekraftverk, og Google har avtalt å finansiere byggingen av 6–7 små modulære reaktorer. Hva er det Røstvik har skjønt, som de store teknologiselskapene ikke har skjønt?

Røstvik påstår at «avfallslagringen er uløst og farlig». Men EUs vitenskapspanel, FN-organet IAEA og myndighetene i Sverige og en rekke andre land har vist at det finnes gode løsninger for avfallet fra kjernekraftverk. Norge har allerede avfall som må håndteres på den samme måten som avfall fra kjernekraftverk, og norske myndigheter har utviklet planer for dette. Hva er det Røstvik vet, som de ikke vet?

Urealistiske alternativer

Røstvik påstår at solenergi kombinert med batterier er en bedre løsning for Norge, og at dette kan gi 65 TWh. I fjor ble det produsert 0,175 TWh, og allerede nå preges kraftmarkedet av at strømprisen blir veldig lav når det er mye sol, og at det derfor er lite lønnsomt å bygge ut solenergi. Når sola skinner her til lands, er det mye vann i vassdragene, samtidig som strømforbruket er på sitt laveste. Dagens batterier har en kapasitet på ca. 4 timer, så å lade opp batterier for å bruke strømmen om vinteren er en håpløs idé. Batterier kan være nyttige i tilfeller hvor de kan lades opp på dagtid og tømmes på kveldstid, men ikke som energilager fra en årstid til en annen.

Kjernekraft vil derimot gi stabil energitilgang, ta veldig lite plass, forbedre forsyningssikkerheten og gjøre det mulig å kutte klimagassutslipp. Røstvik er opptatt av om det er etisk forsvarlig å bygge kjernekraft, men spørsmålet er om det er etisk forsvarlig å la være?