KJERNEKRAFT OG POLITIKK

Når politiske partier skal vurdere fremtidens energimiks, er det avgjørende at de ser forbi kortsiktige bedriftsøkonomiske hensyn og heller tar samfunnsøkonomiske konsekvenser i betraktning. Det er heller ikke nok å fokusere på kostnader alene. Klima, miljø, naturressurser og folkehelsen må stå sentralt i beslutningene. I denne sammenheng har to nye rapporter fra Det amerikanske energidepartementet (DOE) og Bank of America (BofA) gitt verdifull innsikt som også kan være relevant for Norge. USA har besluttet å tredoble sin kjernekraftkapasitet for å nå sine klimamål. Disse rapportene peker på viktige betraktninger som norske politikere bør ta med seg i sine energivurderinger.

Kostnader handler ikke bare om LCOE

Når vi diskuterer energikostnader, blir det ofte referert til LCOE (Levelized Cost of Electricity), som viser «break-even»-kostnaden for utbyggere. Men for politiske partier bør det være langt viktigere å fokusere på de totale systemkostnadene – hva det faktisk koster samfunnet å bygge ut, drifte og vedlikeholde ny energiproduksjon. Systemkostnader inkluderer blant annet behovet for nettutbygging, backup-løsninger som batterier og hydrogenkraftverk, samt tiltak for å balansere effekten ved væravhengige energikilder.

DOE-rapporten viser tydelig at et energisystem som inkluderer kjernekraft, er billigere enn et system som utelukkende består av fornybare energikilder og batterier. Konkret viser analysene at et system uten kjernekraft i California vil være 60 prosent dyrere enn et system som kombinerer fornybart, batterier og kjernekraft.

BofA har utført lignende analyser basert blant annet på data fra Texas og Tyskland, og resultatene bekrefter den samme trenden. Når vi ser på de totale kostnadene – eller det BofA kaller «Full-system LCOE» – kommer kjernekraft ut som den billigste skalerbare energikilden. Dette står i sterk kontrast til hva mange hevder, og forskjellen ligger i om man vurderer kostnader isolert på anleggsnivå eller ser på systemkostnadene for samfunnet som helhet. Mens bedrifter naturlig nok fokuserer på sine egne prosjektkostnader, bør politiske beslutningstakere ha et bredere perspektiv.

I Tyskland er LCOE for kjernekraft, vindkraft og solkraft henholdsvis 82, 40 og 35 øre per kWh (forutsatt en valutakurs på 10 NOK/USD), ifølge BofA-rapporten. Når vi inkluderer de totale systemkostnadene, er derimot bildet motsatt. For kjernekraft blir den samlede kostnaden 106 øre/kWh, mens vindkraft stiger til 504 øre/kWh og solkraft hele 1548 øre/kWh. Dette viser at kjernekraft på lang sikt er langt rimeligere enn væravhengig fornybar energi når alle kostnader tas med.

Kostnader for små modulære reaktorer (SMR)

Når det gjelder små modulære reaktorer (SMR), som er kjernen i den norske debatten, anslår DOE at den første 300 MW reaktoren vil koste rundt 40 milliarder kroner å bygge, med en LCOE på ca. 125 øre/kWh. Selv om dette er høyt, er det viktig å merke seg at kostnadene synker dramatisk ved serieproduksjon. DOE forventer en reduksjon på opptil 60% i kostnader fra den første til den tredje enheten, fra 40 til 16 milliarder kroner, og deretter ytterligere reduksjoner til 14 milliarder kroner. Forventet LCOE etter flere produksjonsserier vil da ligge på rundt 50-60 øre/kWh, noe som gjør kjernekraft konkurransedyktig med dagens strømpriser i Norge.

Det er også verdt å merke seg at Norge ikke trenger å bære byrden av å utvikle de første SMR-ene. En rekke OECD-land, inkludert Canada og USA, er allerede langt fremme i utviklingen. I Ontario er det planlagt fire SMR-er, med den første ferdigstilt i 2028. Norge kan lære av disse prosjektene og dermed unngå de høyeste kostnadene og utfordringene som følger med de første installasjonene.

Dette er ikke bare teoretiske estimater ifølge DOE. Barakah-kjernekraftverket i De forente arabiske emirater er et godt eksempel på hvordan slike kostnadsbesparelser kan oppnås, også for store kraftverk. Der falt kostnadene med omtrent 60% fra den første til den fjerde reaktoren.

Levetid og LCOE: En annen dimensjon

En av svakhetene ved å bruke LCOE som mål på kostnader er at metoden ikke tar hensyn til levetiden til energikildene. Mens sol- og vindkraftverk har en levetid på rundt 25 år, kan kjernekraftverk driftes i opptil 100 år – noe som også er tilfelle for vannkraftverk. Dette betyr at det må bygges fire nye vindkraftverk for hver gang det bygges ett kjernekraftverk. Når man ser på levetiden og de totale kostnadene i et samfunnsøkonomisk perspektiv, er kjernekraften overlegent. Når kjernekraftverkene er nedbetalt, vil de kunne levere billig strøm i mange tiår uten behov for store investeringer. Dette gir kjernekraft en langsiktig verdi tilsvarende vannkraft, og dette bør både partiene og samfunnet ta hensyn til.

EROI: Energiinvesteringens avkastning

En annen viktig vurdering er energiinvesteringens avkastning, kjent som EROI (Energy Return on Investment). BofA har analysert ulike energikilders EROI, som viser hvor mye energi man får tilbake for den energien som kreves for å produsere kraften. Da tas det med alt fra gruvedrift, via foredling til bygging og drift av kraftverkene. I dag produseres langt de fleste kraftverk med fossile energikilder. I framtiden skal kraftverkene produseres med fossilfrie alternativer. Da skal ikke en vindturbin bare levere strøm til samfunnet, men også strøm til å bygge nye vindturbiner.

Kjernekraft har ifølge BofA en EROI på 75, langt høyere enn både solkraft (19) og vindkraft (16). Når man inkluderer behovet for energilagring, synker EROI for solkraft til 9 og vindkraft til 4. Dette betyr at de nærmer seg, eller faller under, det som regnes som økonomisk bærekraftig for et samfunn (EROI rundt 7). Dette er ikke problematisk per i dag, rett og slett fordi kraftverkene bygges med fossil energi. I framtiden vil dette derimot ha stor betydning. For kjernekraft er det imidlertid ingen slike utfordringer, og det gjør kjernekraft til en svært effektiv energikilde i det grønne skiftet.

Klima, natur, miljø og menneskers helse

Selv om økonomi er viktig, handler energipolitikk også om klima, natur og helse. Både DOE og BofA vurderer kjernekraft som en av de reneste og mest bærekraftige energikildene. Den produserer svært lave CO2-utslipp, krever lite areal og bruker minimale mengder materialer sammenlignet med fornybare alternativer. Kjernekraft regnes også som en av de tryggeste energikildene, en vurdering som støttes av en omfattende rapport fra FNs UNECE. DOE sin rapport fremhever kjernekraft som den eneste energikilden som scorer høyt på alle parametere for bærekraft, inkludert pålitelighet, arealbruk, nettutbyggingsbehov, økonomiske fordeler for lokalsamfunnet, og muligheten for å bruke varme.

Det er ikke enten eller, men både og

Politisk beslutningstaking om energipolitikk bør ikke handle om å velge enten fornybart eller kjernekraft. Vi trenger begge deler. For å nå Norges klimamål er det nødvendig å bruke alle tilgjengelige virkemidler. Kjernekraft utfyller de fornybare energikildene, og det er særlig viktig når andelen væravhengig kraft i energimiksen øker, noe som gjør systemkostnadene større. Dette perspektivet understrekes i en ny rapport fra det svenske Finansdepartementet. Den konkluderer med at kjernekraft ikke fortrenger fornybart, men faktisk letter utbyggingen av væravhengig fornybar energi. Det samme konkluderer DOE med. Kjernekraft er derfor ikke en motstander av fornybart, men en avgjørende samarbeidspartner.

Tidsmessig vil det ta tid å få på plass kjernekraft i Norge. Det internasjonale atomenergibyrået anslår at det vil ta 10-15 år for land som ikke har kjernekraft fra før. Det betyr at vi kan få kjernekraft på plass i Norge et sted mellom 2035 og 2040. Fram til da må andre energikilder og energieffektivisering ordne opp. Dernest vil kjernekraft kunne spille en avgjørende rolle i å nå klimamålene i 2050, men også i å sikre Norges energifremtid og økonomiske vekst i tiårene etter. Selv om det tar tid å bygge kjernekraftverk, er dette ingen grunn til å utsette beslutningene. Tvert imot viser erfaringene at vi bør begynne så snart som mulig.