Aftenposten bommer i kjernekraftdebatten
Debatten om kjernekraft føres som om Norge har kraft i overflod. Det har vi ikke.
Denne siden inneholder publiserte artikler og podcaster (velg fra meny) som tar sikte på å belyse relevante aspekter knyttet til energikildene våre - både positive og negative. Målet er en konstruktiv debatt som er basert på erkjennelsen av at vi har en klimautfordring som vi må gjøre noe med, og hvor vi søker å løse denne utfordringen ved å forholde oss til helheten.
Artiklene er skrevet av eller med Jonny Hesthammer og hans team. Hesthammer er tidligere geologi- og geofysikkprofessor og for tiden administrerende direktør i M Vest Energy og Norsk Kjernekraft. De tidlige artiklene ser på helheten til energisystemene fra et globalt perspektiv, mens senere artikler fokuserer mer på det norske kraftsystemet, og da spesielt med søkelys på kjernekraft.
Ikke alle vil være enige i alt som er skrevet, men innholdet vil forhåpentligvis danne grunnlaget for refleksjon og saklig diskusjon - og hvor det er enighet om det endelige målet: nullutslipp med minst mulig negativ innvirkning på planeten vår og oss som lever på den.
Debatten om kjernekraft føres som om Norge har kraft i overflod. Det har vi ikke.
Debatten om kjernekraftens økonomi har låst seg til ett tall i et regneark. Dermed undervurderes verdien av stabil kraft, lave systemkostnader og langsiktighet. Problemet er ikke kjernekraften – det er modellene vi bruker.
Fornybar Norges energipolitiske vurdering passer godt inn i kursen Europa har fulgt det siste tiåret, som har ført til avindustrialisering og stagnasjon. Vi må tenke mer helhetlig.
Bård Vegar Solhjell avviser kjernekraft som urealistisk i Finnmark. Argumentene holder ikke. Påstandene om teknologi, tid og kostnader er feil, samtidig som han unngår de reelle utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet og behovet for stabil …
Samfunnsøkonom Øystein Sjølie vurderer kjernekraft hovedsakelig som et økonomisk og klimapolitisk virkemiddel. For en nasjon er det ikke tilstrekkelig.
Nord-Norge må velge mellom avvikling eller utvikling.
På Svalbard forsøker Norge å verne seg til suverenitet. Jeg tror det er en farlig strategi.
Å utelate kjernekraft fra energidebatten i dag er som på 70-tallet å hevde at Norge aldri kan bli en oljenasjon.
NTRANS er like avhengig av Statkraft som en pengelens førstegangskjøper er av vennligstilte foreldre.
Mange tror at kjernekraft som produseres i Norge skal selges til spotpris på kraftbørsen. Det er en feilaktig antakelse – og hvis politikken bygger på feil premiss, blir resultatet dårlig politikk.