
Kjernekraftens solide kunnskapsgrunnlag
I et debattinnlegg i DN påstår arkitekt Harald Røstvik at kjernekraftdebatten bygger på et spinkelt kunnskapsgrunnlag.
Denne siden inneholder publiserte artikler og podcaster (velg fra meny) som tar sikte på å belyse relevante aspekter knyttet til energikildene våre - både positive og negative. Målet er en konstruktiv debatt som er basert på erkjennelsen av at vi har en klimautfordring som vi må gjøre noe med, og hvor vi søker å løse denne utfordringen ved å forholde oss til helheten.
Artiklene er skrevet av eller med Jonny Hesthammer og hans team. Hesthammer er tidligere geologi- og geofysikkprofessor og for tiden administrerende direktør i M Vest Energy og Norsk Kjernekraft. De tidlige artiklene ser på helheten til energisystemene fra et globalt perspektiv, mens senere artikler fokuserer mer på det norske kraftsystemet, og da spesielt med søkelys på kjernekraft.
Ikke alle vil være enige i alt som er skrevet, men innholdet vil forhåpentligvis danne grunnlaget for refleksjon og saklig diskusjon - og hvor det er enighet om det endelige målet: nullutslipp med minst mulig negativ innvirkning på planeten vår og oss som lever på den.
I et debattinnlegg i DN påstår arkitekt Harald Røstvik at kjernekraftdebatten bygger på et spinkelt kunnskapsgrunnlag.
Kjernekraft kan være på plass fra 2035 og produsere kraft i 100 år – men det krever handlekraft nå.
Kjernekraft er i dag den tryggeste og mest klimavennlige energikilden vi har, og over 40 norske kommuner har allerede meldt sin interesse. Likevel holdes Longyearbyen utenfor muligheten til å vurdere denne teknologien.