Vi må ha griseflaks for å klare oss uten kjernekraft
Hvis vi utelukker kjernekraft, gambler vi på nye teknologier og gjør oss helt avhengig av et Europa i energikrise.
«Jeg tror ikke kjernekraft er svaret» fordi vi har et «enormt kraftpotensial fra vind og sol og alt mulig annet», sa Erna Solberg (H) nylig til Vårt Land.
Vi har hørt det samme tidligere, blant annet fra Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Hva dette «alt mulig annet» er, finner vi svaret på i en langsiktig markedsanalyse som Statnett nylig ga ut. For å klare å beskrive et kraftsystem som ikke inkluderer kjernekraft, må Statnett gjøre en rekke svært usikre og høyst optimistiske antakelser om hydrogen, batterier, sol, vind og nettutbygging både innad i Norge og til utlandet.
Samtidig gjør de svært pessimistiske antakelser om kjernekraft. Statnetts rapport viser rett og slett hvor mye flaks vi må ha for å klare oss uten kjernekraft, som i dag er Europas største og tryggeste utslippsfrie kraftkilde.
Et eventyr av hydrogen og batterier
For det første antar Statnett at det bygges eventyrlig mange fabrikker for grønt hydrogen og gasskraftverk som brenner hydrogen når det er vindstille eller ikke sol. I 2022 var det 0,5 gigawatt (GW) produksjonskapasitet for såkalt grønt hydrogen i hele verden. Statnett tror at det i 2040 vil kunne være 500 ganger så mye kapasitet bare i den delen av Europa som de inkluderer i modellen sin (se kartutsnitt).
For at det skal skje, må hele verdens produksjonskapasitet dobles hvert halvannet år fram til 2040 for å håndtere et område som står for under en tiendedel av verdens totale strømforbruk. Skal resten av verden gjøre det samme, så trengs det altså mer enn ti ganger så mye av det igjen.
For det andre antar Statnett at det i samme område bygges 40 GW storskala batterikraftverk innen 2040. Disse benyttes i likhet med hydrogen til å ta imot overproduksjon når det er mye sol og vind, og forsyner nettet når det er lite sol og vind.
40 GW er over hundre ganger mer enn det største batterikraftverket i verden. For at Statnetts scenario skal holde, må det bygges et slikt kraftverk annenhver måned fram til 2040, bare i den delen av Europa som de modellerer. Resten av verden kommer tillegg. På toppen av dette, forutsetter de en dobling av dette igjen i perioden 2040–2050.
Optimistiske kostnadsestimater
For det tredje antar Statnett at kostnadene for sol, vind, havvind og batterier halveres fra dagens nivå innen 2050. Hydrogen antas å bli 75 prosent billigere. Det til tross for at disse teknologiene krever mye materialer og energi. Derfor blir de dyrere når materialer og energi blir dyrt, slik vi har sett for vindturbiner det siste året.
For det fjerde forutsetter Statnett at mengden landbasert vind- og solkraft seksdobles fra i dag til 2050. Som de selv påpeker, og som vi har sett i Norge i det siste, kan arealkonflikter bli en sten i skoen for den utviklingen.
Det samme gjelder utbygging av nye kraftlinjer, som Statnett antar at vil skje i enormt omfang både innenfor og på tvers av landenes grenser.
Tyskland skal bruke opp mot 2500 milliarder kroner bare på høyspentledningene som trengs for å knytte sol- og vindkraftverkene til forbrukerne. Kanskje dette er en av grunnene til at den tyske finansministeren nå åpner for kjernekraft.