Vi må forholde oss til Klimapanelets rapporter

Parisavtalens medlemsland ble i 2015 enige om å holde temperaturstigningen under 2 grader siden førindustriell tid, og tilstrebe å holde den under 1,5 grader. For å få et best mulig beslutningsgrunnlag, ble Klimapanelet invitert til å utarbeide en rapport som skulle skissere hvordan målet kunne nås, og samtidig vurdere konsekvensene av en økt temperaturstigning.

Arbeidet ble utført i lys av å styrke verdens oppmerksomhet rundt klimaendringene, bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde ekstrem fattigdom.

Klimapanelets rapporter skal ligge til grunn for utslippsmål

I 2018 kom 1,5-gradersrapporten ut. Den er i klimasammenheng noe av det mest robuste vitenskapelige materiale vi har, hvor et team bestående av 91 forskere fra 40 land har gjennomgått mer enn 6.000 publikasjoner og 42.000 ekspertkommentarer.

Langt de fleste av Parisavtalens medlemsland, Norge inkludert, er enige om å legge Klimapanelets rapporter til grunn for kommende revisjoner av landenes utslippsmål, hvor den første skal skje i år. Like fullt preges debatten av «cherry picking», hvor man velger ut fakta som støtter bestemte oppfatninger og ignorerer fakta som motsier disse.

For eksempel har Klimapanelet vurdert elektrifisering med kun sol-, vind- og vannkraft, men fremmer ikke dette fordi det per nå er for mange usikkerheter og utfordringer knyttet til en slik løsning.

Mest fornybart, en god del fossilt og noe kjernekraft

For å vurdere framtidens energimiks har Klimapanelet valgt ut 85 scenarioer som når 1,5-gradersmålet. Det er tatt høyde for aspekter som befolkningsvekst, forbruk, økonomisk vekst, teknologi, politikk og holdninger. Siden dataene viser stor spredning, oppgis medianverdier som viser et energiforbruk i 2050 på samme nivå som i dag. Videre viser de en energimiks bestående av følgende kilder (minimum- og maksimumsverdier i parentes):

Fornybart          60 prosent (28 - 88 prosent)

• Biomasse      26 prosent (10 - 54)
• Vind/sol         22 prosent (4 - 52)

Kjernekraft        4 prosent (0,4 - 14 prosent)

Fossilt               33 prosent (8 - 61 prosent)

• Kull                5 prosent (0 - 13)
• Olje               16 prosent (3 - 27)
• Gass             13 prosent (3 - 35)

Oppsummert tilsier dette en voldsom energieffektivisering, koblet med en kraftig økning av fornybart og kjernekraft, samt en kraftig reduksjon av fossilt, som i hovedsak må benytte karbonlagring.

Sannsynlighet må inn i beslutningsprosessen

Det gir mening å forholde seg til sannsynligheter når beslutninger skal tas, for eksempel ved å finne løsninger i området rundt medianverdiene i Klimapanelets analyser, heller enn å foreslå løsninger nær eller utenfor minimum- og maksimumsverdiene.

Å bare forholde seg til løsninger med lav sannsynlighet er fullt mulig, men da må man også forstå konsekvensene. I klimasammenheng er en åpenbar konsekvens at man ikke når nullutslippsmålet i tide, men resultatet kan også bli at man ikke klarer å tilfredsstille verdens energibehov.

Mange vil applaudere om alle kjernekraftverk legges ned og de store fossilselskapene opphører å eksistere. Men applausen kan fort stilne om de alternative løsningene ikke kommer på plass i tide.

Temperaturstigning er uheldig, men ikke apokalyptisk

1,5-gradersrapporten er tydelig på de negative konsekvensene av en fortsatt temperaturøkning, og viser at det er stor forskjell på om temperaturen holdes under 1,5 grader eller 2 grader. De uheldige konsekvensene omfatter et økende antall naturkatastrofer, havnivåstigning, forsuring av havet og negativ påvirkning av plante- og dyrelivet.

Mens Klimapanelets rapporter gir en balansert analyse av konsekvensene av klimaendringene, er det ofte «worst case» scenarier som trekkes fram i mediene. Selv om slike scenarier kan være nyttige å kjenne til for risikovurdering, vil vi generelt være tjent med å ta beslutninger med basis i hva som er mest sannsynlig, heller enn hva som kan bli det verst tenkelige utfallet.

Klimapanelets «worst case» scenario (RCP 8.5) tilsier 5 graders temperaturstigning i 2100, og mange refererer til det som «business as usual», men det er ikke riktig. En artikkel i Nature, hvor klimaforsker Glen Peters ved Cicero er medforfatter, påpeker at «business as usual» mer sannsynlig vil lede til 3 graders oppvarming. Artikkelen advarer mot for stort søkelys på usannsynlige ekstremer.

Havnivået forventes å stige ytterligere en halv meter dette århundre ved «business as usual», noe som er åpenbart negativt. Klimapanelet mener likevel at de økonomiske konsekvensene vil være relativt små i forhold til andre drivere som befolkningsvekst, inntekt og teknologi. Antall klimarelaterte naturkatastrofer har økt de siste tiårene, parallelt med at temperaturen har steget, og Klimapanelet mener denne uheldige trenden vil fortsette. Dette til tross, dødeligheten har i samme tidsperiode falt dramatisk, og ifølge Our World in Data ligger nå naturkatastrofer helt nederst på listen over årsaker til dødsfall.

Det viser tydelig at vi håndterer naturkatastrofer langt bedre enn tidligere, ikke minst fordi færre mennesker lever i ekstrem fattigdom og at flere får tilgang til energi. Selv om naturkatastrofer beviselig fører til forflytning av mennesker, i all hovedsak innenfor landegrensene, så mener Klimapanelet det ikke er klare bevis for at klimaendring eller havnivåstigning så langt er en direkte årsak.

Oppfatninger bygger ikke nødvendigvis på fakta

Fakta legges ikke nødvendigvis til grunn for våre oppfatninger, og hele 92 prosent av alle nordmenn tror feilaktig at verden blir verre. 28 prosent mener det er sannsynlig at klimaendringene vil utrydde menneskeheten, uten at det finnes vitenskapelig belegg for å hevde noe slikt.

Vi vet at temperaturen på jorden allerede har steget over 1 grad siden førindustriell tid. Til tross for dette har vi klart å oppnå en dramatisk nedgang i antall fattige, barn per familie, barnedødelighet, analfabetisme, folk som dør i krig og av sult- og naturkatastrofer, samtidig som levealderen går opp. Det er en fantastisk bragd i lys av den enorme befolkningsveksten. Tilgang til energi har vært helt sentralt for å få dette til, og ligger som et premiss i Klimapanelets analyser.

Vi skal erkjenne at vi har store utfordringer foran oss, og vi er helt nødt til å gjøre noe med det. Likevel vil klimadebatten være tjent med at løsninger skisseres med basis i nøkterne fakta heller enn følelser omkring verst tenkelige utfall.

Klimapanelet har levert rammeverket for hvordan vi kan få det til og konsekvensene av å ikke klare det. Vi må snart velge å forholde oss til dette, slik vi gjennom Parisavtalen har forpliktet oss til.