Vi kan elektrifisere oljebransjen uten å ta livet av kraftkrevende industri

«– De store teknologiselskapene har vanvittige marginer sammenlignet med for eksempel Hydro og Elkem. Så i kampen om kraften er det denne gjengen her som kommer til å vinne.»

Dette uttalte Pareto-direktør Lars Ove Skorpen nylig. Og det er ikke bare teknologiselskapenes datasentre som kan presse tradisjonell kraftkrevende industri ut av Norge. Elektrifiseringen av oljebransjen truer med å gjøre det samme, fordi en oljeplattform har råd til å betale mye mer for strømmen enn hva et smelteverk kan.

Industrien kan bli overbydd

Samtidig får oljeplattformer, gassprosesseringsanlegg, datasentre og annen industri ikke lov til å kjøpe så mye strøm som de vil, fordi det ikke er nok effekt tilgjengelig i nettet og fra vannkraften. Dette gir den tradisjonelle kraftkrevende industrien et pusterom, og enn så lenge er de skjermet mot prisstigningen fordi de kjøper strøm på langvarige fastprisavtaler.

Men når disse kraftkjøpsavtalene skal fornyes, så risikerer den tradisjonelle industrien å bli overbydd av datasentre og oljeselskaper. Det kan fort føre til flere konkurser innen tradisjonell industri, hvilket vil frigjøre nettkapasitet som dermed kan tildeles oljeplattformer og datasentre.

Konsekvensene vil være tap av arbeidsplasser, og utflagging av produksjon av materialer som er viktige for norsk og europeisk forsyningssikkerhet. En vei ut av dette nullsumspillet er å bygge kjernekraftverk som selger kraften til oljebransjen og datasentre. Dermed kan husholdninger og tradisjonell kraftkrevende industri beholde tilgangen på vannkraft for en pris som er omtrent lik den de er vant til.

Kjernekraft kan komme fort

Microsoft og Amazon har i løpet av det siste halvåret inngått avtaler om å kjøpe all kraften fra hvert sitt kjernekraftverk i USA. Kostnaden er for høy for tradisjonell norsk kraftforedlende industri, men tydeligvis lav nok for datasentre. Også for oljebransjen vil kjernekraft være lønnsomt, fordi de i dag bruker gasskraft som koster rundt 200 øre/kWh.

Noen vil innvende at kjernekraft tar for lang tid, men det stemmer ikke. Internasjonal erfaring viser at det tar 10–15 år fra et lands regjering begynner å utrede kjernekraft til det første kjernekraftverket står i drift. Det betyr at det første kjernekraftverket i Norge kan være i drift i siste halvdel av 30-tallet, mens det ifølge Statnetts områdeplaner vil ta fram til 2040 å oppgradere nettet til et nivå hvor oljebransjen og datasentre kan få den kraften som de etterspør.

Og det er ikke nok å kun oppgradere nettet. Statnett har reservert kapasitet til så mye forbruk at Norge styrer mot et effektunderskudd, altså at det ikke vil være nok produksjon når det er kaldt, vindstille og høyt forbruk. Faktisk så vil oppgradering av nettet øke konkurransen om kraften, fordi det er nettopp manglende nettkapasitet som i dag holder datasentrene og oljeplattformene utenfor kraftmarkedet.

Vindkraft og kjernekraft kan spille på lag

I energidebatten settes vindkraft og kjernekraft ofte opp mot hverandre, men verken vindkraft eller havvind kan gjøre en slutt på nullsumspillet om effekt. Vindkraft og havvind kan øke kraftoverskuddet og dermed redusere prisene, men det er det kun dem som faktisk er koblet på nettet som drar nytte av. For at flere industrier skal få bruke strøm, trengs mer stabil produksjon.

Det er et særnorsk fenomen å se på vindkraft og kjernekraft som motsetninger En utredning fra den svenske regjeringen viser at kjernekraft kan gi kraftsystemet den stabiliteten som trengs for at det skal kunne bygges mer vindkraft.

De to energikildene kan spille på lag for å berge kraftkrevende industri, men det krever at LO, NHO, virksomheter og politikere som snakker om problemet, også våger å snakke om løsningen.