Varanger Kjernekraft vil styrke energiforsyningen i Øst-Finnmark

For noen uker siden ble selskapet Varanger Kjernekraft annonsert, etablert av Vardø kommune og Norsk Kjernekraft AS. Selskapet har som mål å utrede og eventuelt bygge ut og drifte et fremtidig, moderne kjernekraftverk i Øst-Varanger. Selskapsdannelsen var en naturlig følge av at det allerede våren 2023 ble etablert kontakt mellom Norsk Kjernekraft og Vardø kommune, og videre ble den formelle prosessen startet i juni 2024 da det ble levert inn melding med forslag til utredningsprogram for et kjernekraftverk i Finnmark, med utgangspunkt i Smelror på Svartnes i Vardø.

Jeg har selv vært i Vardø en hel rekke ganger. Både som geologistudent, og senere på feltarbeid da jeg jobbet i Norsk Hydro og Statoil. Men de fleste turene fant sted for få år siden da mannen her i huset var Kommandant på Vardøhus festning i 3 år. Vardø er en arktisk by langt mot nord, og ikke minst langt mot øst, med de geopolitiske utfordringer det medfører å grense til Russland. Fraflytning truer, og det er krevende å utvikle næringslivet. Kraftmangel ble stadig nevnt som en utfordring for å få utviklet kommunen, byen og regionen.

Som dere Øst-Finnmarkinger vet så er muligheten for å utvikle mer vannkraft begrenset her oppe, i mangel av vannmagasiner og stabil elvekraft. I tillegg er solen under horisonten store deler av året, og vindturbiner er utelukket både på grunn av naturverdier, og fare for å forstyrre signalene til etterretningsradarene i Vardø. Når man har tilbragt mang en kveld på en trekkfull festning får man full forståelse for at her er man helt avhengig av strøm i husene på hustrige, iskalde vinterdager som er både mange og lange. Spesielt siden tilgang på vedfyring er begrenset, og det er jo ikke aktuelt å spandere rogna som pakkes sirlig inn hver høst, eller juletreet som Kommandanten måtte kjøre en hel dagsreise til Lakselv for å hogge.

Da den høytidelige dagen var kommet hvor nøklene til festningen skulle overleveres til neste i rekken, ble jeg derfor utfordret av selveste Kommandanten til å fortelle byens politikere og befolkning om mulighetene som ligger i kjernekraft. På mitt siste besøk holdt jeg derfor de to første foredragene i Vardø om denne teknologien, og hvilke muligheter et kjernekraftverk kan gi Vardø kommune og regionen.

Kraftsystemet i Øst-Finnmark er preget av sårbarhet, spesielt om vinteren, og er i stor grad avhengig av tilførsel av kraft via lange kraftledninger i utilgjengelig og værhardt terreng. I tillegg kommer mye av kraftproduksjonen i regionen fra vannkraftverk i Pasvikelva, som ligger på grensen til Russland og dermed er utsatt for geopolitiske utfordringer.

Kjernekraft vil bidra til å styrke energiforsyningen i Øst-Finnmark, og muliggjøre elektrisk drift av viktige industrianlegg som petroleumsanlegg, gruver, datasentre og annen næringsvirksomhet. Etablering av flere arbeidsplasser er helt sentralt for å sikre befolkningen i dette strategisk viktige området.

Et kjernekraftverk produserer store mengder væruavhengig elektrisk kraft uten å slippe ut CO2 eller giftige avgasser. Det har et fotavtrykk på størrelse med en liten fabrikk, og kan bygges nær der behovet er. I dette tilfellet gir nærheten til fjorden stor tilgang på kaldt kjølevann så det vil ikke bli behov for kjøletårn som assosieres med kjernekraftverk mange steder i verden.

Vi har allerede fått svært mange gode tilbakemeldinger på det planlagte tiltaket, noe som trolig skyldes at folk er opptatt av både forsyningsikkerhet og viktighet av nok kraft for å sikre utvikling av næringslivet og varme i husene. Men til tross for at kjernekraft har vist seg å være den tryggeste energikilden, som også er best for helse, miljø og natur (også ifølge EU og FN rapporter) er det også noen som er skeptiske.

Et kjernekraftverk er et varmekraftverk. En varmekilde omdanner vann til damp som driver turbiner og generatorer, som deretter produserer strøm. I Norge brukes varmekraft innen olje- og gass, i industrielle prosesser og på avfallsforbrenningsanlegg. Et kjernekraftverk består derfor i stor grad av utstyr og komponenter som leverandørindustrien innen olje og gass allerede leverer, som turbiner, generatorer, stålrør, kondensatorer og pumper.

Mens andre varmekraftverk oftest drives av fossilt brensel (som tilfellet på Melkøya), er det spalting av uran som genererer varme i et kjernekraftverk. På et kjernekraftverk jobber de fleste ansatte i turbinhallene eller med kjøleanleggene, og blir ikke eksponert for reaktoren med det radioaktive brenselet. Kompetansebehovet er derfor også svært overlappende med det vi har innen olje, gass og oljeservice. Man har sveisere, mekanikere, elektrikere, rørleggere og ingeniører, samt folk innen sikkerhet, forpleining, samt administrative-, og støttefunksjoner. Av de cirka 500 arbeidsplassene på et kjernekraftverk i drift er det altså ikke kjernefysikere og folk med nukleær kompetanse det er mest behov for, selv om også det er fagfelt hvor Norge har svært gode utdanningsprogram og lang forskningserfaring, etter å ha hatt fire forskningsreaktorer over en periode på nesten 70 år.

Dette var en kort intro til et komplekst tema som jeg håper har vekket nysgjerrigheten! Vi imøteser dialog med innbyggere, politikere og næringsliv. Så snart vi har fått et konsekvensutredningsprogram fra Energidepartementet vil vi arrangere et folkemøte, men ikke nøl med å ta kontakt før det, om du har innspill eller spørsmål. Jeg håper og tror at arbeidet med å få til et kjernekraftverk i Øst-Varanger vil gi meg flere anledninger til å besøke Vardø og Varangerhalvøya, men ikke minst at det kan resultere betydelige positive ringvirkninger til industri og næringsliv og også skape mange nye og relevante arbeidsplasser i en fremtid der vi dessverre må forvente at det norske oljeeventyret går mot slutten.