Vanlige folk trenger kjernekraft

Den gode nyheten er at statsrådens vurdering hviler på mangelfull informasjon. Den er med andre ord et arbeidsuhell som kan rettes opp.

«Kjernekraft har en rekke krevende sider knyttet til kostnader, sikkerhet og ikke minst når det gjelder oppbevaring av avfall», skrev Terje Aasland (Ap) i en e-post til VG i september.

Det ironiske er at det er nettopp kostnader, sikkerhet og håndtering av avfall som er fordelene ved kjernekraft.

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har beregnet at kjernekraft koster omtrent 66 øre/kWt. Flytende havvind estimerer NVE at koster 116 øre/kWt, altså nesten dobbelt så dyrt som kjernekraft. Likevel vil regjeringen subsidiere havvind, men avvise kjernekraft som ikke trenger subsidier, på grunn av kostnader?

Kjernekraft krever mindre forbruk av materialer og produserer derfor mindre avfall enn andre energiformer.

Det avfallet som likevel blir produsert kan håndteres på en trygg måte. Finland er i ferd med å bygge en permanent løsning for sitt radioaktive avfall. Sverige, Frankrike og mange andre land har planer om å begynne å bygge veldig snart.

Vi i Norsk Kjernekraft AS planlegger å finansiere vår egen avfallshåndtering ved å sette av noen få øre pr. kWt i et fond. Sverige har på denne måten spart opp mer enn 80 milliarder så langt.

Så er det sånn at Norge jo allerede har radioaktivt avfall av samme type som det som kommer fra kjernekraft, på grunn av forskningsreaktorene vi har hatt på Kjeller og i Halden. Staten planlegger å bruke 10–20 milliarder kroner på å bygge anlegg for det avfallet.

Det må de jo gjerne gjøre, men det kan tenkes at de kan spare noen skattepenger ved å samarbeide med oss.

Moderne kjernekraft er den tryggeste energikildene som finnes. Kjernekraft har faktisk medført litt færre dødsfall pr. mengde energi enn vindkraft.

Kullkraft tar livet av millioner av mennesker hvert år, hovedsakelig som følge av luftforurensning. Vannkraft er 40 ganger farligere enn kjernekraft, og har de dødeligste enkeltulykkene.

For eksempel, mistet mellom 26 000 og 240 000 mennesker livet som følge av kollapsen av Banqiao-demningen i 1975.

Kjernekraft er altså trygt. Det som derimot er farlig, er dyr og upålitelig strømforsyning: Strømforbruket er høyest midtvinters. Da er det lite vind. Vi har snart ikke nok vannkraft.

Kjernekraft er derimot uavhengig av været. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i mange år advart om at et langvarig strømbrudd kan få alvorlige konsekvenser. Mange vil slite med å holde varmen uten strøm.

I Sverige, som vårt strømnett er tett sammenknyttet med, øker risikoen for strømbrudd. Det vil alltid være en risiko forbundet med å produsere energi, men en upålitelig energiforsyning er også farlig.

Terje Aasland har hatt et hektisk første år i jobben. Energikrisen har utfordret en rekke vedtatte sannheter. Vårt ønske er at regjeringen skal tillate kjernekraft, dersom vi eller andre oppfyller vilkårene for konsesjon etter atomenergiloven.

Det er alt regjeringen må gjøre for sikre folk flest rimelig og pålitelig energi.