Useriøst, Lan Marie Berg
Klimautfordringene løses best med realisme, ikke drømmer. Det bør også MDG forholde seg til.
I en kommentar i Dagsavisen 30. juni, tar Lan Marie Berg (MDG) et oppgjør med Norges innsats i klimapolitikken.
Hun er tydelig frustrert over innsatsen til Norge, og forklarer hva som må til for å skape en ny, grønn og trygg framtid. På veien fordreier hun fakta og tyr til konspirasjonsteorier for å overbevise leserne.
Berg sammenligner Norge med Qatar, mens sannheten er at ingen olje- og gassnasjoner har klart å forvalte sine naturressurser bedre enn Norge. Som et direkte resultat av dette kan dagens unge vokse opp i et land som er kåret av FN til verdens beste land å bo i, og hvor befolkningen er blant verdens lykkeligste.
Menneskeskapte klimaendringer gjør imidlertid at fossilt etter hvert må fases ut.
Berg har svært dårlig tid, og for å understreke hastverket refererer hun til den siste rapporten fra Det internasjonale energibyrået, IEA. Hun hevder de sier at leting etter mer olje og gass må stanse i 2021 hvis vi skal nå Parisavtalen. Det er feil.
IEA har laget ett scenario, av mange mulige, for å illustrere hva som kreves for å nå nullutslippsmålet. I dette ene scenarioet trenger ikke verden lete etter mer olje og gass fordi det allerede er funnet nok.
Forutsetningen er at vi enes om at framtidige petroleumsinntekter i hovedsak tilfaller OPEC-landene med de største gjenværende reservene. Berg finner det opportunt å erstatte IEAs «trenger ikke» med at letingen «må stanse», og at det er «ikke plass til» å lete mer. Dette er en fordreining av fakta til propaganda.
Løsningen Berg skisserer, innebærer å fjerne fossilt fra tilbudssiden og satse på at energietterspørselen tilfredsstilles ved storstilt utbygging av fornybart. Det er risikosport, og både Klimapanelet og IEA poengterer at menneskerettighetene må ivaretas.
Berg bør derfor lese resten av IEA-rapporten for å forstå at mye av det som kreves i det scenarioet, utover kutt i fossilt, er helt urealistisk å få til innen 2050. Tilgang til energi har gjort at det meste i verden blir bedre, selv om de fleste tror det motsatte. Vi skal vokte oss vel for å sette i gang tiltak som kan reversere denne utviklingen.
Berg trekker fram Tyskland som et prakteksempel på hva som er mulig å få til. Hun kan fortelle at de har kuttet klimagassutslippene med 36% siden 1990, mens Norge bare har kuttet 3%. Her presenterer Berg fakta uten kontekst.
Så sent som i 2016 hadde Tyskland det fjerde største kullkonsumet i verden. Dette til tross for en kraftig nedgang siden 1990, noe som i vesentlig grad skyldes at de gradvis erstattet kull med naturgass samtidig som energiforbruket ble redusert. Konsumet av naturgass har siden 1990 økt med over 30%, og siden gass slipper ut mindre CO2 enn kull, så er resultatet at utslippene går ned.
Mens Tyskland har hatt mye å gå på, så er ikke det tilfelle for Norge, som lenge før 1990 fikk all sin strøm fra fornybart. Tyskland har på sin side kunne øke andelen av fornybart i sin strømproduksjon fra nesten ingenting i 1990 til nesten halvparten i dag.
Fordi strøm kun utgjør en liten del av det totale energiforbruket, så står likevel ikke fornybart i Tyskland for mer enn en sjettedel av totalen, hovedsakelig biomasse. Til sammenligning er Norges fornybarandel tre ganger så høy, og kun Island kommer bedre ut i Europa. Med sitt Energiewende har Tyskland nå EUs høyeste strømpriser. Likevel er CO2-utslippene per innbygger høyere enn i Norge.
Berg blir nærmest konspiratorisk når hun mer eller mindre beskylder Høyesterett for å være korrupt, ettersom de ikke konkluderte i favør av Greenpeace med flere i klimasøksmålet mot staten. Det er lov å være skuffet over dommen, men hun bør ta inn over seg at utfallet kan skyldes andre ting enn at Høyesterett har «olje på hendene».
Dersom Berg er opptatt av å skape en trygg framtid for kommende generasjoner, bør hun lese regjeringens energimelding, Energi til arbeid, som er langt mer nyansert enn hennes innlegg.