Selvfølgeligheter og skremsler om kjernekraft

Da Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) nylig publiserte en rapport om kjernekraft, var det kanskje noen som håpet at den ville bidra med ny kunnskap om hvordan man skal ivareta sikkerheten ved fremtidige kjernekraftverk i Norge.

Men dessverre har den derimot et ensidig og overdrevet fokus på ulempene ved kjernekraft, uten at disse veies opp mot fordelene som energikilden kan ha for energisikkerheten og totalforsvaret.

Det er positivt at FFI deler kunnskap om sikkerhetsaspekter ved kjernekraft. Vår fremste innvending til rapporten er at den kun ser på ulempene ved kjernekraft, uten å vurdere sikkerhetsaspekter og risikoene ved kjernekraft opp mot et alternativt energisystem i Norge som er helt uten kjernekraft.

Kan stå imot terrorangrep

Energisystemet i Norge vil være langt tryggere med kjernekraftverk enn uten. Kjernekraftverk har svært strenge sikkerhetskrav, og skaper et mer stabilt energisystem som er mindre sårbart for ekstremvær, terror, sabotasje og krig.

Moderne kjernekraftverk bygges og driftes på en måte som gjør at de vil kunne stå imot et terrorangrep lenge nok til at politiet kan avverge det. En intelligent terrorist vil velge seg et langt enklere mål, på samme måte som at det russiske militæret heller bomber ukrainske trafostasjoner og kraftledninger fremfor kjernekraftverk.

Kjernekraftverk kan uten problemer lagre brensel for flere års produksjon. Gitt det krevende geopolitiske bildet som nå utvikler seg, og med et samfunn som blir stadig mer avhengig av pålitelig strømforsyning, må kjernekraftens muligheter til å levere energisikkerhet til Norge tas hensyn til.

Vi kan ikke basere vårt energisystem på at det alltid vil være mye nedbør, at vinden alltid vil blåse, og at forbindelsene til utlandet ikke blir brutt. Kjernekraft vil gi Norge energisikkerhet.

Nevnes ikke i FFIs rapport

Disse fordelene nevnes ikke i FFIs rapport. Derimot strekker forfatteren seg til det ytterste for å maksimere ulempene ved kjernekraft. I flere tilfeller fører det til selvmotsigelser, for eksempel når Kippe skriver at en risiko med kjernekraft kan være at man blir avhengig av tilførsel av brensel fra et annet land, før han selv skriver at Ukraina i løpet av kort tid etter invasjonen i 2022 lyktes med å bytte fra russisk brensel til brensel som produseres ved Westinghouse sin fabrikk i Sverige.

Ved et par tilfeller balanserer Kippes skremsler på grensen til det absurde.

Det første eksempelet på dette gjelder risikoen for at brukt brensel fra kjernekraftverk kan benyttes som råstoff for å lage atomvåpen. Kippe har rett i at det er fysisk mulig å skille ut plutonium fra brukt brensel, men det krever avansert og dyr teknologi, og det finnes veletablerte internasjonale og nasjonale tilsynsordninger for å hindre at det skjer.

Nukleært materiale i Norge

Hvis et land skulle ønske å skaffe seg plutonium, så finnes det langt enklere måter å gjøre det på. Norge er et eksempel på dette. Vi har allerede nukleært materiale som kan brukes til å lage atomvåpen, selv om vi ikke har hatt kjernekraftverk.

Israel og Nord-Korea er eksempler på land som har atomvåpen, men som ikke har kjernekraftverk. Sverige, Finland og mange andre land har kjernekraftverk, men ikke atomvåpen.

Kippe mener til og med at det er en risiko for at fremtidige generasjoner vil forsøke å grave opp brukt brensel som har blitt innkapslet flere hundre meter under bakken, med det formål å lage atomvåpen.

Det vil være helt umulig å gjennomføre uten at det internasjonale samfunnet oppdager det via satellittbilder, og langt dyrere og vanskeligere enn å lage plutonium i reaktorer som er spesialbygd for å lage plutonium, slik alle atomvåpenstater har gjort så langt. Myndighetene i Sverige, Finland og flere andre land har konkludert med at løsningene for radioaktivt avfall er trygge. Her er Kippe rett og slett på bærtur.

Passiv sikkerhet

Han tar også feil når han hevder at reaktorer og brenselslagre trenger ekstern strømtilførsel for å ivareta sikkerheten. Moderne reaktorer og brenselslagre har passive sikkerhetsmekanismer som ikke er avhengige av ekstern strømtilførsel.

Kippe har rett i at man ikke kan utelukke at kjernekraftverk kan rammes av krigshandlinger, terror eller sabotasje. Men det samme kan man si om demninger, kraftledninger, trafostasjoner og en lang rekke andre typer infrastruktur og anlegg. En fiende vil alltid ønske å ødelegge den mest verdifulle infrastrukturen vår. Vi kan ikke la være å bygge den av den grunn.

I Norge er det 225 demninger som kan forårsake alvorlige ulykker dersom de blir ødelagt. I 2023 fikk vi et eksempel på hvilke skader dette kan medføre, da russiske styrker ødela Kakhovka-demningen i Ukraina, og tok livet av mellom 50 og 300 mennesker.

Sikkerhetskravene

Noen av ulempene som Kippe tar opp er ikke unike for kjernekraft, men gjelder også for andre deler av kraftsystemet. For eksempel det at sikkerhetsloven vil gjelde og at personellsikkerhet vil være viktig.

For to år siden offentliggjorde FFI en annen rapport, med tittelen «Nullutslippsforsvaret – en mulighetsstudie av klimavennlig teknologi for Forsvaret», som blant annet anbefalte en grundig utredning av hvordan kjernekraft kan sikre energiforsyningen til militære anlegg og at reaktordrevne militære fartøy ble vurdert nærmere.

For eksempel kan en mikroreaktor sikre energitilførselen til hele Ørland flystasjon, som er hovedbase for Norges 52 nye F-35 jagerfly. En slik reaktor vil koste omtrent like mye som ett fly.

I Alaska bygger det amerikanske luftforsvaret en mikroreaktor for å sikre strømforsyningen til en tilsvarende base, for som de sier i en video om prosjektet: «Disse flyene flyr ikke uten strøm».

Det er positivt at FFI engasjerer seg i spørsmålet om kjernekraft. Vi foreslår at de og andre deler av forsvarssektoren i neste omgang gjennomfører en balansert mulighetsstudie hvor man ser på både fordeler og ulemper ved kjernekraft, og hvilke muligheter man kan skape for totalforsvaret, samt hvilke utfordringer man må håndtere.