Ønsketenkning hjelper ikke klimaet

For å nå nullutslippsmålet så raskt som mulig må vi ta inn over oss det enkle faktum: Fornybart alene kan ikke løse energiutfordringene.

Verden venter i spenning på utfallet fra klimatoppmøtet i Glasgow, uten at det er noen empirisk god grunn til det. Det har vært 25 tidligere klimamøter, alle med samme resultat: Utslippene av klimagasser øker.

Overgangen til et lavkarbonsamfunn er ekstremt krevende. En stor utfordring i klimadebatten er manglende forståelse for de enorme dimensjonene: Det er rett og slett vanskelig å fatte hvor mye energi verden bruker!

Strømforbruket er kun en liten andel av dette. Mesteparten av energiforbruket er ikke strøm, men energi som brukes til transport og oppvarming.

Tre utfordringer

Fossile energikilder dominerer energiforbruket. Det er olje vi bruker aller mest av, hele 100 millioner fat hver dag. Det utgjør en tredjedel av alt energiforbruk.

Kull og naturgass kommer på de neste plassene, og til sammen dekker de rundt halvparten av energien verden bruker.

Sol- og vindkraft utgjør fremdeles bare en liten brøkdel av totalen.

En vellykket overgang til lavkarbonsamfunnet krever at vi tar høyde for tre utfordringer: Fornybare energikilder trenger mye areal, de gir ustabile strømleveranser og har et høyt materialbruk.

Fornybare energikilder er dessverre lite arealeffektive og krever fra hundre til flere tusen ganger mer plass enn fossilt og kjernekraft.

For å illustrere: Hvis en femtedel av Norges nåværende energiforbruk skal dekkes av vindkraft, krever det 4200 km² av tilgjengelig areal – langt mer enn hele Hardangervidda.

Kjernekraft ville krevd 32 km2, og gasskraft 16 km2.

Kostnader når fornybart øker

Strøm må leveres når vi trenger den – hele året. For å få til dette med fornybare energikilder blir energilagring ved bruk av batterier, vannkraft og hydrogen viktig.

I tillegg må vi bygge internasjonale supergrid (kraftnett) med strømkabler som krysser landegrenser. Slik kan for eksempel overskudd av solkraft fra solrike Spania eksporteres til mer solfattige Norge når det trengs.

Det trengs også kraftverk med stabile energikilder som backup når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Alt dette – energilagring, bygging av strømnett, samt stabiliserende energikilder – koster penger. Disse pengene kommer til å utgjøre en vesentlig andel av totalkostnadene når fornybart øker i omfang.

Behovet for materialer må heller ikke undervurderes. På grunn av sin lave krafttetthet bruker fornybart svært mye materialer til bygging av kraftverkene. Batterier og elektriske motorer bruker mye sjeldne metaller som kobolt, litium, neodym og dysprosium.

I sitt nullutslippsveikart legger Det internasjonale energibyrået (IEA) opp til et femdoblet behov for metaller og mineraler. Det krever en voldsom vekst i gruvedrift med de utfordringene det innebærer. IEA er tydelig på at dette kanskje ikke er mulig og må sees i lys av menneskerettigheter og politisk ustabilitet.

Kjernekraft har lavest utslipp

Fornybart vil uten tvil være en sentral bidragsyter i fremtidens energimiks. Men den raskeste veien til nullutslippsmålet krever at vi inkluderer to svært relevante energikilder i energimiksen, nemlig kjernekraft og naturgass (på sikt selvsagt med karbonfangst og -lagring).

EU vurderer nå å inkludere disse i sin grønne taksonomi (klassifiseringssystem), noe som vil være et viktig signal.

Kjernekraft er omdiskutert, men har de laveste utslippene av klimagasser. Arealbruken er en brøkdel av fornybart, materialforbruket er klart lavest, og kraftleveransene er de mest stabile av alle energikilder – i rak motsetning til sol- og vindkraft.

Kostnadsmessig mener IEA at forlenget drift av eksisterende kjernekraftverk gir den billigste strømmen. Videre mener de at nye kjernekraftverk i 2025 vil være konkurransedyktige på pris.

Bærekraftig aktivitet

Bekymring rundt kjernekraft er typisk knyttet til frykten for ulykker og håndtering av radioaktivt avfall. En omfattende rapport utarbeidet av EUs vitenskapspanel (JRC) har vurdert spesielt trygghet og håndtering av farlig avfall og konkluderte positivt på begge aspekter.

Konklusjonen er at kjernekraft har mange fordeler og ikke større ulemper enn fornybart og derfor bør innlemmes i EUs taksonomi som en bærekraftig aktivitet.

Ser vi på det totale fotavtrykket på helse, klima, økonomi, natur og miljø, så kommer kjernekraft suverent best ut. Og for å gjøre det helt klart: Det gir liten pris-, klima-, miljø- og helsemessig mening å stenge ned operasjonelle og godt drevne kjernekraftverk.

Gass som erstatter kull

Fordi verdens energibehov er så enormt, er det sannsynlig at vi vil trenge fossil energi i mange tiår før alternativene er på plass. Da er naturgass å foretrekke, fordi utslippene av klimagasser er mye lavere enn for kull og olje.

På sikt må gasskraft kombineres med karbonlagring for å redusere utslippene. Arealbruken til gasskraft er bare en brøkdel av fornybart. Naturgass er også svært godt egnet til strømproduksjon, fordi energikilden lett kan reguleres etter behov. Den fungerer derfor godt sammen med ustabile energikilder som sol- og vindkraft.

Gass som erstatter kull i kraftproduksjon, reduserer klimagassutslippene med minst 50 prosent og er derfor en rask måte å kutte utslippene på. USA er et godt eksempel på dette.

I Storbritannia har økt bruk av naturgass på bekostning av kull vært den viktigste årsaken til den kraftige nedgangen de har hatt av klimagassutslipp.

Mye av gassen kommer fra Norge. IEA mener det største fremtidige potensialet for gass som erstatter kull, er i Europa og i USA.

Sentrale bidragsytere i energimiksen

Noe av det viktigste fremover, parallelt med energieffektivisering og akselerering av fornybart, er at politiske partier og nasjonale myndigheter aksepterer både kjernekraft og naturgass som sentrale bidragsytere i energimiksen.

Disse energikildene bidrar nemlig til reduserte klimagassutslipp, samtidig som de har stabile strømleveranser med minimale konsekvenser for natur og miljø.

Både IEAs nullutslippsrapport og medianverdien i Klimapanelets 1,5-gradersrapport legger opp til minst en tredjedel fossilt og kjernekraft i energimiksen.

Spørsmålet er om det er nok dersom nullutslippsmålet skal nås i tide på en tilstrekkelig bærekraftig måte.