Omstilling til kjernekraft
Kjernekraft krever mye av den samme kompetansen som olje- og gassbransjen. Tilgang på denne kompetansen er derfor et av Norges fortrinn innen kjernekraft. Dessuten vil kjernekraftverk skape mange lokale arbeidsplasser og legge til rette for etablering av datasentre og annen kraftkrevende industri. Denne artikkelen forteller mer om dette.
Den viktigste grunnen til at regjeringen ønsker å bruke flere titalls milliarder på havvind, er at det kan skape nye jobber for leverandørnæringen til olje- og gassbransjen.
Men skyhøye kostnader, lave strømpriser når det først blåser, og falmende politisk subsidievilje har skapt tvil om hvorvidt dette blir noe av. Dersom politikerne legger til rette for kjernekraft på lik linje med havvind, kan vi unngå å legge alle eggene i en kurv.
Et kjernekraftverk inneholder mye av det samme som en oljeplattform eller en fabrikk i prosessindustrien, altså stål, betong, rør, ventiler, tanker, pumper, kjøleanlegg, elektrisk utstyr og styringssystemer. Mange virksomheter i Norge lager slike deler og utstyr.
En rapport fra selskapet som utdanner operatørene på Sveriges kjernekraftverk, viser at folk som jobber med drift og vedlikehold i oljebransjen har gode forutsetninger for å gjøre det samme på et kjernekraftverk.
Fremtidige kjernekraftverk i Norge kan ha mer enn 400 ansatte i driftsfasen, hvorav prosessoperatører og andre fagarbeidere utgjør den største yrkesgruppen.
200 000 mennesker jobber i petroleumssektoren. Kompetansen til disse folkene er en ressurs som vi blant annet kan bruke til å bygge og drifte kjernekraftverk.
Dessuten kan vi bruke kjernekraft til å elektrifisere sokkelen, uten at det trenger å øke strømprisen for husholdninger og eksisterende industri, dersom oljebransjen kjøper strømmen fra nye kjernekraftverk.
På samme måte kan kjernekraft muliggjøre etablering av datasentre og annen ny industri: Strømmen fra én reaktor kan drifte et datasenter som har 365 ansatte, ifølge en ringvirkningsanalyse fra Menon Economics.
Microsoft, Google, Amazon og Meta har nylig offentlig avtaler og planer om å kjøpe all strømmen fra nye eller gjenåpnede kjernekraftverk. Hvis oljeselskaper og datasentre gjør det samme i Norge, kan de få strømmen sin uten at det påvirker andre strømkunder.
Men for at dette skal være mulig, må politikere, fagforeningsfolk og energiselskaper evne å tenke litt langsiktig. Internasjonal erfaring viser at det tar 10-15 år å begynne med kjernekraft. Noen mener at dette er for lang tid, men det er 17 år siden Norge begynte å jobbe med havvind, og 27 år siden den første konsesjonen for vindkraft på land.
Med tanke på utfordringene som disse energikildene står overfor, kan det være lurt å la kjernekraft bli en del av løsningen.