Oljearbeider i dag, kjernekraftarbeider i morgen

De ansatte på kraftverket vil i stor grad være prosessoperatører og andre fagarbeidere, men det trengs også ingeniører, fysikere, økonomer, renholdere og andre yrkesgrupper. Det meste av kompetansen er langt ifra unik for kjernekraft.

Rettferdig omstilling

Rapporten beskriver blant annet hvordan folk som har jobbet med olje og gass eller i annen industri kan omskoleres til å jobbe på et kjernekraftverk. Kjernekraft kan altså bidra til en rettferdig omstilling fra dagens oljeøkonomi til en mer klimavennlig fremtid.

Dette bør blant annet være av interesse for LO, som i disse dager starter forberedelsene for neste års valgkamp. LO er opptatt av at arbeiderne ikke skal bli taperne når Norge før eller siden reduserer oljeproduksjonen. Fremtidige kjernekraftverk kan altså bidra til en rettferdig omstilling, ved å sysselsette mange av dem som i dag jobber i oljebransjen.  

Personell fra skipsfarten og prosessindustrien kan også læres opp til å drifte kjernekraftverk, slik svenskene gjorde på 70-tallet.

Viktig for industri og klimatiltak

Prosessindustri finnes det mye av i Norge, blant annet i Aure og Heim kommuner, som samarbeider med Norsk Kjernekraft om etableringen av et kjernekraftverk. Utslippene fra fabrikkene gjør at hver av de to små kommunene slipper ut omtrent like mye klimagasser som Trondheim. For å kutte disse utslippene og samtidig bevare industriarbeidsplassene, trenger kommunene enorme mengder miljøvennlig kraft, faktisk like mye som det foreslåtte kjernekraftverket kan produsere dersom det bygges ut i maksimalt omfang, altså med årsproduksjon på 12,5 TWh. Det tilsvarer forbruket til 800 000 husstander.

En rapport fra Menon Economics viser at et kjernekraftverk som har en årsproduksjon på 2,5 TWh kan produsere nok kraft til opprettholde 920 arbeidsplasser i kraftkrevende industri. Kraftverket i Aure og Heim kan altså bli fem ganger så stort som det. I tillegg vil det skape hundrevis av arbeidsplasser i andre næringer i kommunene og nabokommunene.

Forbedret forsyningssikkerhet

Strøm er øyeblikksvare. På strømnettet er det slik at forbruket alltid må være lik produksjonen. Dette kalles effektbalansen. NVE og Statnett advarer om at Norge nærmer seg en negativ effektbalanse, fordi kraftforbruket øker samtidig som nesten all ny kraftproduksjon er væravhengig. På kalde og vindstille vinterdager kan vi om få år være avhengige av å importere kraft fra nabolandene våre, men der har de det samme problemet som Norge, og det er derfor usikkert om de kan hjelpe oss. Kjernekraftverk, som produserer uansett vær, kan være en del av løsningen.

Møre og Romsdal har i dag et kraftunderskudd på 5,5 TWh. Kun Oslo og Akershus er mer avhengig av andre landsdeler for å holde lysene på. Kjernekraftverket i Aure og Heim kan snu underskuddet til et overskudd.

Kraftverket kan også bidra til å forsterke kvaliteten på kraftnettet. Aure kommune har lenge jobbet for å få etablert en ny 420-kV-linje til Tjeldbergodden. Det er mer sannsynlig at det vil lykkes dersom ledningen kan brukes til å mate mer produksjon inn på sentralnettet, ikke bare til å ta ut kraft i form av nytt forbruk.

Miljøvennlig

Kraftverket vil beslaglegge opptil 420 dekar, tilsvarende omtrent en femtedel av Værnes lufthavn. Det vil produsere opptil 12,5 ganger så mye kraft som Storheia vindpark, på 1 prosent av arealet. Det blir vanskelig å komme utenom kjernekraft dersom Norge virkelig skal både kutte klimagassutslipp og verne 30 prosent av all natur.

Grundige analyser fra EUs vitenskapspanel og FN viser at kjernekraft er den tryggeste og mest klimavennlige måten å produsere strøm på, men energikilden er ikke uten ulemper. Et viktig tema for en fremtidig konsekvensutredning blir å velge de riktige tekniske løsningene for kjølevannssystemer, slik at det blir minst mulig påvirkning på fisk og annet marint liv. Meldingen som nå er på høring beskriver dette og andre miljøhensyn som må drøftes med lokalbefolkningen og myndighetene.

EUs vitenskapspanel viste at det finnes gode løsninger for avfallet fra kjernekraftverk. Norge har allerede avfalls om må håndteres på samme måte som avfall fra kjernekraftverk, og Norsk Kjernekraft planlegger å finansiere og etablere løsninger som for alt avfallet. Dette er beskrevet i en mulighetsstudie om Norges rammebetingelser for kjernekraft.

Tidkrevende, men likevel raskest

Internasjonal erfaring viser at det tar 10-15 år fra et land begynner å utrede kjernekraft til det første kraftverket settes i drift. Meldingen som nå er på høring inneholder en fremdriftsplan som viser hvordan kraftverket kan komme i drift på midten av 30-tallet, dersom politikerne legger til rette for det. Noen vil kanskje si at det er for lenge til, men at det vil ta tid betyr selvfølgelig bare at vi bør komme i gang så fort som mulig. 

Og det finnes neppe noen raskere løsninger. Noen vindkraftverk kan kanskje bygges raskere, men ikke med like stor produksjon, og vindkraftverk har møtt konsekvent motstand over hele landet i minst fem år nå, helt siden NVE i 2019 publiserte sin plan for vindkraft på land.

Heller ikke nettutbygging går noe fortere, på grunn av de omfattende prosessene knyttet til arealinngrepene det medfører. Statnett sine planer viser at mange av utbygningene ikke vil være ferdige før i 2040.

Kort sagt er det en realitet at energipolitikk tar tid. Vi skulle ha begynt for lenge siden, men det er bedre sent enn aldri. Aktører med sterke økonomiske egeninteresser i andre energikilder ønsker å hindre at kjernekraft blir en del av løsningen. Desto viktigere er det at alle som er opptatt av arbeidsplasser, industri, miljøvennlig kraftproduksjon og reduksjon av klimagassutslipp, benytter mulighet til å sende inn et høringssvar til støtte for det som kan bli Norges første kjernekraftverk. Det kan de gjøre på regjeringens nettsider.