NVEs prognoser om lavere strømpriser kan falle som et korthus

Hvert år publiserer NVE en langsiktig markedsanalyse som skal forutsi utviklingen av kraftsystemet og strømprisene. Disse rapportene har stor innflytelse på politikere, kraftselskaper og andre aktører i energidebatten. Problemet er imidlertid at NVE baserer sine spådommer på helt urealistiske antagelser, noe som gir inntrykk av at dagens utfordringer kan løses ved å videreføre den politikken som har skapt dem.

For det første forutsetter NVE en stor utbygging av vindkraft, havvind og solkraft i Norden og Europa innen 2040. De skriver selv at dette vil gjøre at strømprisen blir null eller negativ når det blåser eller sola skinner, slik at vindkraft, havvind og solkraft ikke blir lønnsomt. Altså vil de ikke bli bygget ut i utgangspunktet.

For at vindkraftverkene skal tjene penger, må NVE forutsette at det vil bli bygget et enormt antall hydrogenfabrikker som produserer når det blåser. Når vinden løyer, skal hydrogenet brukes til å lage strøm. NVE forutsetter at europeiske land vil bygge mer enn 100 gigawatt (GW) hydrogenproduksjon innen 2040. Det er hundre ganger mer enn den totale kapasiteten i verden i 2023.

Hydrogen skal altså fungere som et batteri som lades opp under gunstige værforhold og deretter forsyne nettet når det er mørkt eller vindstille. Men hydrogen er ikke nok. I tillegg forutsetter NVE at det vil bli bygget 107 GW batterikapasitet, pluss omtrent like mye kapasitet fra elbiler som selger strøm tilbake til nettet ved behov. Til sammenligning har det største batterianlegget i verden en kapasitet på 0,75 GW.

Hydrogen- og batterikapasiteten i NVEs modell er ti ganger så stor som alle de norske vannkraftverkene. Myten om norsk vannkraft som Europas grønne batteri blir altså grundig tilbakevist.

I NVE sin datamodell skaper hydrogenfabrikkene og batteriene en fleksibel etterspørsel etter strøm. Uten denne forutsetningen blir strømmen fra vindkraft, havvind og solkraft verdiløs, og dermed blir disse energikildene ikke bygget ut, og dermed vil strømprisene bli noe helt annet enn det NVE forventer.

NVEs prognoser brukes blant annet til å beregne lønnsomheten til havvind, som vil trenge langt mer subsidier dersom hydrogenfabrikkene ikke blir noe av.

I lys av usikkerheten om hydrogen, batterier, vindkraft, sol og havvind, for ikke å nevne behovet for nettutbygging og hva det vil innebære for nettleien, er det ikke så rart at selskaper som Microsoft, Google, Amazon og Meta satser på kjernekraft i tillegg til de andre løsningene. Kanskje norske politikere burde gjøre det samme?