Norge vil være tjent med kjernekraft
Svein Harald Øygard fortsetter sin harselas mot Norsk Kjernekraft med stråmannsargumenter og villedende påstander, hevder Håvard Kristiansen og Jonny Hesthammer.
Samfunnsøkonom Svein Harald Øygard har fått det for seg at det er fristelsen av kjernekraft som gjør at lokalsamfunn sier nei til vindkraft, og ignorerer fullstendig at kommunene sa nei til vindkraft lenge før kjernekraft ble et tema.
Han viser til Sveriges satsing på vindkraft, men har tydeligvis ikke fått med seg landets nye energipolitikk.
I november lanserte den svenske regjeringen sin plan for ny kjernekraft, og tok samtidig et oppgjør med den feilslåtte satsingen på kun væravhengige energikilder:
Energi- og næringsminister Ebba Busch påpekte at det svenske kraftsystemet aldri har vært så sårbart som nå, med reell risiko for strømbrudd. For å nå nullutslippsmålet trengs så mye ren strøm som mulig, og kjernekraft vil spille en nøkkelrolle.
Arbeids- og integreringsminister Johan Persson stadfestet at Sverige med ny kjernekraft får lavere strømpriser, at folk kan sove roligere på kalde vinternetter, og at svenskene kan se sine barn i øynene fordi de tar tak i klimautfordringen på ordentlig.
Finansminister Elisabeth Svantesson sa at ny kjernekraft er nødvendig for et stabilt og pålitelig energisystem, og at de siste årene har vist hvor dyrt det er å ikke bygge kjernekraft.
Leder av næringsutvalget, Tobias Andersson, sa at man kan drømme, man kan hallusinere og man kan be om at vindkraften alene skal kunne klare utfordringen med det økende kraftbehovet, men når det kommer til stykket – i virkeligheten – så er det kun drømmer, hallusinasjoner og bønner.
«Det kan ikke regjeringen bygge sin politikk på», avsluttet han.
Klarere kan det knapt sies, og på samme måte som den svenske regjeringen er tydelig på at den kostnadsoptimale kraftmiksen i Sverige består av både fornybar energi og kjernekraft, mener vi det samme gjelder i Norge. Ny forskning støtter vårt syn: En fagfellevurdert rapport fra NTNU konkluderer nemlig med at den optimale energimiksen her hjemme består av 41 prosent vannkraft, 31 prosent kjernekraft og 28 prosent vindkraft.
At Øygard er uenig, får stå for hans regning. Vi forholder oss til nøytrale forskningsrapporter, og mener myndighetene bør gjøre det samme.
Øygard påstår at vindkraft på land koster 28 øre/kWh, men da britiske myndigheter lyste ut differansekontrakter i september, ble prisen 72 øre/kWh. Det er det samme som et lite modulært kjernekraftverk på 300 MW, såkalt SMR, hvis man antar et avkastningskrav på 7,5 prosent og en byggekostnad på 15 milliarder kroner (ikke 140 milliarder kroner, som Øygard tror det koster).
For vindkraft kommer imidlertid kostnadene for kraftnett og balansekraft i tillegg. Disse systemkostnadene belastes forbrukerne i form av skatter og avgifter, og de øker med økende andel væravhengig kraft.
Øygard sier at vi gjerne må sette i gang. Han gir oss ett år og tilbyr å betale den første gravemaskintimen. Vi trenger ingen av delene. Vi er nemlig i gang, og vi har noe Øygard mangler: Lokal forankring.
Sammen med Aure og Heim kommuner har vi startet utredningsarbeidet for et kjernekraftverk i Tøftøy Næringspark. I Halden har vi etablert Halden Kjernekraft sammen med kommunen og Østfold Energi. Vardø og Narvik har pekt ut arealer og gitt oss mandat til å starte utredningsarbeidet. I tillegg er vi i dialog med ytterligere 40 kommuner som ønsker å vurdere kjernekraft som et supplement til fornybar energi. Ikke minst har vi støtte av et flertall av Norges innbyggere.
Kommunene og Norge vil være tjent med kjernekraft. Øygard og enkelte andre ser på kjernekraft som en trussel mot sine planer om å få subsidier til andre energikilder. Vi får sette vår lit til at demokratiet vinner frem.