NHO må ikke få styre Norges energipolitikk
Det er svært problematisk at interesseorganisasjoner benytter egne bestillingsverk til å påvirke politiske prosesser, skriver Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft.
Med klar referanse til NHO og Norsk Industri, uttalte jeg nylig i Aftenposten at «Virkemidlene for å stoppe kjernekraft vitner om aktører uten respekt for demokratiske prosesser». Dette synet ble styrket etter at NHOs nestleder Anniken Hauglie i DN bekreftet at NHO og LO vil legge en konsulentrapport fra Rystad Energy om kjernekraft til grunn for den oppdaterte strategien for Kraftløftet som skal overleveres regjeringen i januar.
Konklusjonen var frikoblet selve analysen, samtidig som det ble lagt til grunn det feilaktige premisset om at små kjernekraftverk i Norge kun skal utvikles med statlig risikokapital.
Det er mildt sagt urovekkende.
Rapportens utfall var nemlig gitt på forhånd. Rystad Energy , NHO og den politiske ledelsen i Olje- og energidepartementet har alle uttalt seg negativt om kjernekraft på forhånd. At Fornybar Norge ble med på bestillingen underbygger dette, ettersom de ikke akkurat har omfavnet kjernekraft de heller.
I paneldebatten etter lanseringen påpekte jeg en rekke åpenbare svakheter med Rystad-rapporten: Konklusjonen var frikoblet selve analysen, samtidig som det ble lagt til grunn det feilaktige premisset om at små kjernekraftverk i Norge kun skal utvikles med statlig risikokapital. Det ga analysebyrået mulighet til å si at for å unngå finansiell risiko, bør Norge sitte stille i båten i 15 år og ikke gjøre noe som helst. Ikke minst ignorerte rapporten totalitet, altså hvordan kjernekraft kan bidra til å bevare natur, øke forsyningssikkerheten og redusere systemkostnader.