Kjernekraft og naturvern passer som hånd i hanske
Det publiseres stadig flere forskningsresultater som viser at kjernekraft kan bidra til å minimere negative konsekvenser, ikke bare for klima, men også for natur og miljø. Disse resultatene bør natur- og miljøvernorganisasjonene i Norge nå ta inn over seg
Tradisjonen tro fortsetter organisasjoner som Naturvernforbundet, WWF, Greenpeace og Bellona sin kamp mot kjernekraft. Det til tross for at både Klimapanelet og Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at energikilden er helt nødvendig for å nå nullutslippsmålet.
Kjernekraft har også mye lavere arealbruk enn fornybar energi og krever derfor langt mindre naturinngrep. De fleste analyser viser at strømbehovet i Norge vil øke drastisk frem mot 2050, tross omfattende energieffektivisering. Derfor ønsker regjeringen å bygge ut enda mer fornybart i norsk natur. Kjernekraft kan motvirke dette behovet for naturinngrep.
Skal anses som bærekraftig
Nylig vedtok Europaparlamentet at kjernekraft skal anses som bærekraftig. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av en svært omfattende rapport fra EUs vitenskapspanel (JRC). Rapporten konkluderer med at energikilden har mange fordeler og ikke større ulemper enn det fornybare kilder har.
Når det gjelder ulykker, er gamle kjernekraftverk like trygge som vindkraft, mens dagens moderne kraftverk er tryggere enn noen annen energikilde.
Vitenskapspanelet er også tydelig på at det er trygt å lagre radioaktivt avfall dypt i undergrunnen. Og hvis slikt avfall skulle lekke ut i fjern fremtid, vil stråledosene befolkningen kan komme til å bli utsatt for (hvis de er maksimalt uheldige), være mye lavere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen. Altså ufarlig.
Tross rapportens grundighet var EU-kommisjonens eget ekspertpanel ikke ubetinget positiv til vitenskapspanelets konklusjon, noe natur- og miljøvernorganisasjonene raskt påpekte.
Det ble blant annet stilt spørsmål ved hvorvidt kjernekraft kan bidra i tide til å nå 1,5-gradersmålet. Det finner vi merkelig i lys av at energikilden historisk har stått for den suverent raskeste oppbyggingen av lavkarbonenergi, eksemplifisert ved Frankrike og Sveriges satsing på kjernekraft på 1980-tallet.
Tysklands Energiewende er ikke i nærheten av å kunne vise til tilsvarende suksess, og globalt har andelen fornybart i energimiksen knapt endret seg de siste 30 årene.
Økningen av fornybar energi klarer rett og slett ikke å holde tritt med økningen i verdens energiforbruk. Derfor fortsetter forbruket av fossil energi å øke.
Ny rapport fra FN
Ekspertpanelets hovedinnvending var imidlertid knyttet til ønsket om grundigere utredning av hvordan kjernekraft påvirker økosystemene med hensyn til vannressurser, biologisk mangfold, sirkulær økonomi og forurensing.
Det er derfor svært gledelig at det nå foreligger en ny rapport, denne gang fra selveste FN, som tar for seg nettopp disse aspektene.
Det er organisasjonens økonomiske kommisjon for Europa (Unece) som har gjennomført livsløpsanalyser for en rekke energikilder, deriblant kjernekraft.
Formålet har vært å vurdere hvilken negativ påvirkning energikildene har på økosystemer, ressursbruk og menneskers helse. Denne rapporten bør derfor være midt i blinken for naturvernorganisasjoner på jakt etter faktabasert kunnskap.
Kommer suverent best ut
Når det gjelder økosystemer, kommer kjernekraft suverent best ut. Energikilden har blant annet de laveste klimagassutslippene, den laveste arealbruken samt de laveste utslippene av næringssalter i ferskvann.
Kun på parametere som omhandler vannforbruk og radioaktiv stråling kommer kjernekraft (forståelig nok) dårligere ut enn fornybart.
Utfordringen med vannforbruk kan minimeres ved å etablere kraftverkene ved havet der det er mulig.
Radioaktiv stråling skyldes hovedsakelig utvinning av uran. Utvinning av kull og silisium til solceller forårsaker imidlertid nesten like høye stråledoser. De som bor ved siden av kullkraftverk og geotermiske kraftverk, blir faktisk utsatt for høyere årlige stråledoser enn de som bor ved siden av kjernekraftverk.
Lavere arealbruk
Klimagassutslippene fra kjernekraft er en tredjedel av vindkraft og en fjerdedel av solkraft. Rapporten påpeker at batterilagring for å sikre stabile strømleveranser fra væravhengige energikilder (altså de fornybare), vil øke denne forskjellen ytterligere.
Arealbruken, inklusiv gruvedrift, er lavere enn for vindkraft, til tross for at rapporten kun tar høyde for betongfundamentet til vindturbinene, mens arealet mellom turbinene regnes som urørt, noe forfatterne påpeker er kontroversielt. Med det argumentet kunne nemlig Norge vært dekket av vindturbiner, tilnærmet «arealfritt».
Når det gjelder ressursbruk, kommer kjernekraft best ut med det laveste mineral- og metallbehovet. Det må sees i lys av at behovet for mineraler og metaller vil femdobles for å nå nullutslippsmålet, ifølge det internasjonale energibyrået IEA. Dette vil kreve en enorm oppskalering av gruvedrift, hvor også Norge må bidra. Siden mer bruk av kjernekraft reduserer mineral- og metallbehovet, blir det mindre behov for gruvedrift.
Konklusjonen er klinkende klar
Også når det gjelder menneskelig helse kommer kjernekraft best ut, inklusiv den laveste faren for å få kreft. Vindturbiner har for eksempel et høyt forbruk av kreftfremkallende seksverdig krom i fremstillingen av stål. Solcellepaneler inneholder også helseskadelige metaller, som bly og kadmium. Fornybarbyrået Irena trekker dette frem som problematisk fordi mengdene vil bli svært store fremover. I motsetning til radioaktivt avfall har farlig avfall fra fornybart ingen halveringstid, men holder seg like farlig hele tiden.
Rapportens konklusjon er klinkende klar: Kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på økosystemer, ressursbruk og helse, enten vi ser på disse aspektene enkeltvis eller samlet.
For ivaretagelsen av natur og miljø er dette kunnskap natur- og miljøvernorganisasjonene ikke bør ignorere. I stedet bør de være langt mer åpne for å inkludere kjernekraft som en del av Norges fremtidige energimiks. Resultatet vil vise seg ved langt færre inngrep i norsk natur, mens kampen disse organisasjonene nå kjemper, bidrar til det motsatte.