Kjernekraft: Løsningen for Melkøya og industriutvikling i Finnmark
Kjernekraft i Finnmark kan sikre stabil kraft til Melkøya, utnytte lokal olje- og gasskompetanse, og gjennomføre elektrifisering uten å øke strømprisen. Det krever langsiktig politisk vilje – men kanskje er tiden inne for å satse stort og fremtidsrettet.
Å elektrifisere Melkøya er ekstremt god butikk for eierne av anlegget. I 2030 vil dagens løsning med gassturbiner koste omtrent 200 øre/kWh. Bare innsparingen i CO2-kostnad kan utgjøre 31 milliarder. Derfor er det ikke rart at anleggets største eier, staten, ønsker å bytte til elektrisitet.
Men det er også forståelig at et overveldende flertall av finnmarkingene frykter hva en dobling av strømforbruket i fylket vil innebære for strømprisene og forsyningssikkerheten.
Denne bekymringen kan de få slippe, dersom vi bygger et kjernekraftverk i Finnmark. Ikke bare vil det kunne forsyne Melkøya med kortreist og stabil kraft, det vil også gi en mulighet til å utnytte olje- og gasskompetansen som finnes i fylket og resten av landet.
Et kjernekraftverk inneholder mye av det samme som et gassprosessanlegg, altså stål, betong, rør, ventiler, tanker, pumper, kjøleanlegg, elektrisk utstyr og styringssystemer. Mange virksomheter i Norge lager slike deler og utstyr.
En rapport fra selskapet som utdanner operatørene på Sveriges kjernekraftverk, viser at folk som jobber med drift og vedlikehold i oljebransjen har gode forutsetninger for å gjøre det samme på et kjernekraftverk.
Fremtidige kjernekraftverk i Norge kan ha mer enn 400 ansatte i driftsfasen, hvorav prosessoperatører og andre fagarbeidere utgjør den største yrkesgruppen.
200 000 mennesker jobber i petroleumssektoren i Norge. I Finnmark er det om lag 500 sysselsatte hos operatører og 1000 hos leverandører. Kompetansen til disse folkene er en ressurs som vi blant annet kan bruke til å bygge og drifte kjernekraftverk.
Dersom Melkøya og andre olje- og gassanlegg kjøper strømmen sin fra kjernekraftverk, så kan elektrifiseringen gjennomføres uten at det øker strømprisen for husholdninger og eksisterende industri.
På samme måte kan kjernekraft muliggjøre etablering av datasentre og annen ny industri: Strømmen fra én reaktor kan drifte et datasenter som har 365 ansatte, ifølge en ringvirkningsanalyse fra Menon Economics.
Microsoft, Google, Amazon og Meta har nylig offentlig avtaler og planer om å kjøpe all strømmen fra nye eller gjenåpnede kjernekraftverk. Hvis oljeselskaper og datasentre gjør det samme i Norge, kan de få strømmen sin uten at det påvirker andre strømkunder.
Men for at dette skal være mulig, må politikere, fagforeningsfolk og energiselskaper evne å tenke litt langsiktig. Internasjonal erfaring viser at det tar 10-15 år å begynne med kjernekraft. Noen mener at dette er for lang tid, men det er 17 år siden Norge begynte å jobbe med havvind, og 27 år siden den første konsesjonen for vindkraft på land. Det er fem år siden sist det ble gitt konsesjon til et vindkraftverk i Norge.
Kanskje det er på tide å gjøre noe som er vanskelig, men som kan fungere?