Kjernekraft kan bidra positivt til norsk industri

«Jeg er ikke prinsipielt imot kjernekraft, men…». Slik lyder gjerne starten på en argumentrekke ment for å fremme fornybart på bekostning av kjernekraft. Vi har hørt det fra lobbyorganisasjoner som Fornybar Norge, fra politiske lederskikkelser som Erna Solberg (H) og Espen Barth Eide (Ap), fra politiske partier som Arbeiderpartiet, fra ledere av vannkraftselskaper som Erik Espeset i Tafjord Kraft og ikke minst fra ihuga kjernekraftmotstandere som Greenpeace.

Sist ut i rekken er administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg. Nå tror jeg på Solberg når han sier han ikke er imot kjernekraft, men hans formuleringer kan vanskelig tolkes til inntekt for industriaktører som genuint prøver å bidra med mer kraftproduksjon ved å etablere små modulære kjernekraftverk (SMR) i norske kommuner.

I et intervju med TU uttrykker han nemlig bekymring for at kjernekraftdebatten kan bli en politisk sovepute som forsinker nødvendige investeringer i fornybar energi fram mot 2030. Selv om bekymringen er forståelig, er Solbergs holdning altfor passiv og kan potensielt skade norsk industri som trenger mye pålitelig strøm de kommende tiårene.

Fornybare energikilder er essensielle for å møte dagens energibehov og nå våre utslippsmål innen 2030. Men strømbehovet slutter jo ikke der, og med inntoget av kunstig intelligens (AI) virker kraftbehovet å være uendelig. Det er ikke lengre tilstrekkelig å produsere nok strøm til å nå klimamålet. For å være konkurransedyktig med andre land, kommer vi til å trenge all den kraften vi kan produsere. Her kan kjernekraft bidra.

Kjernekraft har mange fordeler

Kjernekraftens mange fordeler bør vurderes grundig i lys av energitrilemmaet:

Klima, natur og miljø: Utredninger fra EU og FN viser at kjernekraft er den sikreste energiformen og at avfallet kan håndteres trygt. Kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på klima, natur, miljø og menneskers helse.

Strømpriser: Kjernekraft kan bidra til å stabilisere og redusere strømprisene ved å øke krafttilgangen, også når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Mer kraft tilgjengelig i systemet vil legge et nedadgående press på prisene.

Forsyningssikkerhet: Norsk industri trenger pålitelig strømtilgang. Høy andel væravhengig kraft fører til utfordringer med effektbalansen, noe både NVE og Statnett har advart mot. Kjernekraft øker forsyningssikkerheten.

Kjernekraft kan være på plass i Norge i 2035 med politisk vilje, og aktører som Norsk Industri vil være tjent med å legge til rette for at kjernekraft kan bli en del av vår energimiks så fort som mulig.

Proaktivitet fremfor passivitet

Norsk Industri bør ikke innta en passiv holdning til kjernekraft. Å si at kjernekraft kan bli et sidespor er i seg selv en farlig tanke. Kjernekraft er en velprøvd teknologi. Vi trenger ikke vente på utredninger som tar flere år. Det finnes allerede nok dokumentasjon til å ta kloke beslutninger nå.

I Sverige har Svenskt Näringsliv fått utarbeidet en rapport som viser at den kostnadsoptimale energimiksen består av så mye som 50 prosent kjernekraft. Det er mange ulikheter mellom oss og Sverige, men også mange likheter, og Sverige satser nå massivt på etablering av kjernekraft, ikke minst SMR. Den svenske regjeringen har sågar endret sitt mål fra «100 prosent fornybart» til «100 prosent fossilfritt». Det bør vi også gjøre.

Norsk Industri bør også reflektere over at det er en reell risiko for at både havvind og landvind kan vise seg å bli et sidespor. Havvind på grunn av høye kostnader og landvind på grunn av massiv motstand i befolkningen. Derfor bør næringslivsorganisasjonene som Norsk Industri være positive til kjernekraft.

Norsk Industri bør bidra aktivt ved å øve press på regjering og Storting til å snarest legge til rette for utbygging av kjernekraft. Da får vi en balansert tilnærming der energikildene jobber sammen som komplementære løsninger. På den måten kan vi sikre en stabil, rimelig og miljøvennlig energiforsyning for norsk industri og samfunn i kommende generasjoner.