Kjernekraft er bærekraftig på kort og lang sikt
I et tilsvar til vår kronikk i BT, skriver Dieter Röhrich at kjernekraft ikke er bærekraftig på sikt, og at thoriumkraftverk ligger langt fram i tid.
Med sitt standpunkt, går Röhrich imot både Klimapanelet og Det internasjonale energibyrået, som begge mener at kjernekraft er helt nødvendig for å nå nullutslippsmålet. EUs vitenskapspanel forteller at kjernekraft har mange fordeler og ikke større ulemper enn fornybart. EU-kommisjonen har derfor besluttet å inkludere kjernekraft som en bærekraftig aktivitet.
Röhrich er bekymret for framtidig pris og tilgang til uran, og refererer i den forbindelse til en omfattende rapport av Nuclear Energy Agency og Det internasjonale atomenergibyrået. Kostnadsmessig utgjør uranbrensel en liten andel av totalen, og en dobling av uranprisen vil kun føre til noen få prosent økning av strømprisen. Råvarepriser er nok en mye større utfordring for fornybart, grunnet høyt materialforbruk.
Röhrich sin bekymring om brenseltilgang gjenspeiles ikke i rapporten han selv henviser til. Det står nemlig på side 113 at det finnes nok uranressurser til å dekke behovet langt inn i fremtiden. Identifiserte ressurser er tilstrekkelig for 135 år, og kan utvides til 250 år. Det er med eksisterende teknologi.
Det foregår imidlertid en rask utvikling av fjerdegenerasjonsreaktorer, og EUs vitenskapspanel skriver i sin rapport at kjente uranreserver, brukt i slike avanserte reaktorer, vil forlenge tidsrammen til noen årtusener. Nettopp derfor bør Norge bidra med forskning og utvikling av slike reaktorer for mulig implementering på lengre sikt, inklusive thoriumreaktorer. På kortere sikt, foreslår vi imidlertid at Norge benytter eksisterende teknologi i nøkkelferdige, modulære reaktorer, slik Rolls-Royce og GE Hitachi skal bygge.
Det er flott at professor Dieter Röhrich bidrar med forskning innen kjernefysikk, men innlegget hans virker å være noe tendensiøst og upresist, og ikke i tråd med det vi forholder oss til av faktabasert kunnskap.