Jo da, Vestland trenger så visst kjernekraft
Norges Miljøvernforbund bør ta i bruk kalkulator. De vil oppdage at kjernekraft kan løse store energiutfordringer, mens geotermisk energi kan løse små.
I et innlegg i BT 17. januar uttrykker Norges Miljøvernforbund (NMF) ved Ruben Oddekalv, Arnfinn Nilsen og Anders Løberg sin uenighet med meg omkring behovet for kjernekraft i Vestland. Opp fra Sareptas krukke trekker de jordvarme (geotermisk energi) som et eksempel på en utømmelig energikilde som det er «bare å hente».
Jordens indre inneholder mye varme, blant annet fra radioaktive prosesser dypt under bakken. Det er derfor logisk å tenke at denne naturlige kjernekraften kan erstatte menneskeskapt kjernekraft. Jordvarme brukes da også i stor skala i land som har rikelig tilgang, som Island.
Norge ligger imidlertid på tykk kontinentalskorpe, og selv om bergensernes eget fjell, Løvstakken, har vært i fokus flere ganger som «Bergens fremtidige radiator», viser studier at det er mange usikkerheter.
For å vurdere potensialet i Norge må vi forstå hvor raskt varmen beveger seg i grunnfjellet. Da trengs det kalkulator, noe den nå avdøde energifysikeren David MacKay brukte i boken «Sustainable Energy – without the hot air», en bibel for oss energientusiaster.
Han sammenliknet jordvarme med å drikke slush med sugerør. Til å begynne med går alt fint, men etter en stund er det ikke mer å hente. Slik vil det også være i områder uten høy varmetilførsel, og hvor bergarten gradvis kjøles ned.
MacKay viste med noen enkle regnestykker at potensialet i Storbritannia er cirka 2 kWh pr. dag pr. person. Det må sees i lys av at øygruppens totale energiforbruk tilsvarer 92 kWh i døgnet pr. person. Det gir en pekepinn om hva vi kan forvente i Norge, og det bør være åpenbart at geotermisk energi på land ikke er den Sareptas krukke som NMF hevder.
Hva med norsk sokkel? Der er varmestrømningen langt høyere fordi jordskorpen er tynnere og bergarten porøs. NMF viser til en studie med geotermiske kraftverk plassert på plattformer. Kjapp bruk av kalkulator viser at bare for å erstatte eksisterende kraftbehov på norsk sokkel (15 TWh), må det bygges 228 slike kraftverk.
Så mange plattformer har vi ikke, og det vil uansett ikke være nok til å dekke behovet for ny strøm i Vestland.
NMF viser også til energieffektivisering, oppgradering av vannkraft og solenergi på infrastruktur. Alt dette adresserte jeg i mitt innlegg, og for å illustrere med solkraft: Hvis vi antar at det er 10 m² tilgjengelig med sørvendte tak pr. nordmann (slik MacKay regnet ut var tilfelle i Storbritannia), så vil solceller på tak kunne bidra med 5,4 kWh i døgnet pr. person – av et totalforbruk som tilsier 170 kWh i døgnet pr. person. Som MacKay poengterte i boken: «Every little helps – a little».
Det vil også være svaret dersom NMF neste gang foreslår tidevann eller bølgekraft – i tillegg til å be dem bruke kalkulator.