Industrien i Grenland trenger kjernekraft

PbT viser til analyser fra Thema Consulting Group som finner at et slikt overskudd på 27 TWh vil gi en strømpris på 40 øre/kWh i 2035. Regnestykket bygger på 13 TWh forventet overskudd, inkludert 7 TWh fra bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø 2 (SN2) fase 1, ytterligere 7 TWh fra SN2 fase 2 og 7 TWh fra 10 nye vindkraftanlegg på land.

Vi kan håpe at dette lykkes, men usikkerheten er stor. Vindkraft på land møter fortsatt lokal motstand, og en rapport til Grenlandrådet i 2025 peker på at slike prosjekter ofte tar 8-12 år. For SN2 fase 1 har Ventyr søkt om ett års utsettelse og stoppordre på nøkkelkomponenter. For fase 2 er fremtiden enda mer uviss.

Når så mye står på spill, er det på tide å vurdere om kjernekraft kan bidra. Et kjernekraftverk med tre små modulære reaktorer (SMR) fra Rolls Royce, for eksempel i Grenland, vil gi 12 TWh væruavhengig strøm i året. Rolls Royce SMR er valgt i Sverige, og kraftverkene skal i hovedsak bygges av Aker Solutions i Norge.

Grenland Kjernekraft har meldt inn 12 TWh

PbT skriver at det er mengden energi som er viktig for prisene, ikke hvilken teknologi som produserer kraften. Likevel ble ikke kjernekraft vurdert.

Norsk Kjernekraft AS har sammen med kommuner og et energiselskap meldt inn utredning av 35 TWh ny årlig kjernekraftproduksjon i NO2 til norske myndigheter. Av dette er 12,5 TWh i Grenland Kjernekraft AS. Tidslinjen for drift av de første enhetene er 2035.

Utredningene i NO2 er satt på vent av regjeringen, men tilsvarende er i gang i Trondheimsleia Kjernekraft AS i NO3. Arbeidet følger et program fra tre direktorater, fastsatt av tre departementer, som beskriver hva som kreves for å søke konsesjon for å bygge kjernekraftverk i Norge. Samtidig utreder vi ikke-stedspesifikke temaer i flere av de andre kjernekraftselskapene, og sparer dermed både tid og penger.

PbT begrunner ikke hvorfor kjernekraft er utelatt, men skriver at vi må satse på teknologi som er tilgjengelig og kan gi betydelige mengder energi innen rimelig tid. Planlagt kjernekraftproduksjon i Grenland og NO2 vil gi store mengder energi. Spørsmålet er derfor om teknologien er tilgjengelig, og om den kan komme tidsnok.

Er kjernekraft tilgjengelig?

Kjernekraft har vært i bruk siden 1950-tallet og produserer årlig 2800 TWh globalt. Nå utvikles mindre, standardiserte og fabrikkbygde reaktorer, såkalte SMR, blant annet for å redusere investeringskostnadene og korte ned tiden fra planlegging til drift. Det er slike SMR-kraftverk med vestlige forsyningskjeder som Norsk Kjernekraft utreder i Norge.

SMR er i drift i Russland og Kina, over 30 vestlige land satser nå på ny kjernekraft og SMR, og SMR-kraftverk med vestlige forsyningskjeder kan bestilles i dag. I Canada bygges et slikt anlegg, til en beregnet pris som er billigere enn SN-2, allerede før serieproduksjon er etablert.

EU og mange land oppdaterer nå regelverket for raskere godkjenning. For eksempel har Finland utviklet nytt lovverk som legger til rette for privatfinansiert SMR og samlokalisering med industri, og Sverige er i gang med det samme.

Begrunnelsene er ikke bare at kjernekraft er klima-, natur-, og miljøvennlig, men at kjernekraft er avgjørende for forsyningssikkerheten og vil gi rikelig tilgang på rimelig energi. EU-president Ursula von der Leyen sa tidligere i år at det var «en strategisk tabbe for Europa å vende ryggen til en pålitelig og billig kilde til lavutslippsenergi».

Når kan kjernekraft komme?

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vurderte i 2025 hvor lang tid det tar å etablere SMR-kraftverk. Rapporten skriver at SMR kan etableres på 10-12 år i land som helt mangler lovverk, reguleringsmyndighet og erfaring.

Norge har mye av dette på plass, og prosessen er allerede i gang i Trondheimsleia Kjernekraft. Derfor bør Norge klare det minst like raskt, og trolig raskere, hvis viljen er til stede.

I Trondheimsleia Kjernekraft har vi jf. lovverket krav om å sende inn de første konsesjonssøknadene innen februar 2028. Byggetiden for SMR er ca. 3–4 år, og vi må selvsagt gjøre vår jobb. Hvis regjeringen sørger for at forvaltningen er klar til å behandle søknadene og Stortinget vedtar tydelige nasjonale rammer, så er drift i Norge og Grenland innen 2035 fullt mulig.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det regjeringsoppnevnte Kjernekraftutvalget ikke har referert denne rapporten i deres NOU.

Kan kjernekraft gi strøm til 40 øre/kWh?

Norsk Kjernekrafts planlagte utbygging i NO2 er mer enn de 27 TWh PbT etterlyser. Tilsvarende viser en ny Statnett-analyse at kjernekraft som leverer til nettet gir billigere strøm enn magasinerbar vannkraft, og en strømpris på 17 øre/kWh i timene som kjernekraft er prissettende.

Utfordringen er at kraftverkene ikke blir bygget hvis de skal finansieres av et åpent kraftmarked med svært lav betaling pr kWh. Mange land løser dette med statlige ordninger som garanterte lån og differansekontrakter. Sverige har valgt en slik modell. På den måten sørger den svenske staten for at kjernekraftverkene blir bygget, og gir billig strøm til alle fra dag en og i om lag 100 år.

Norge har ikke slike ordninger, og Norsk Kjernekraft skal bygge uten subsidier. For de første kraftverkene forventer vi en break-even kostnad på ca 80 øre/kWh. Da trenger vi langsiktige avtaler med for eksempel dataindustri. På den måten vil nye storforbrukere av strøm bidra til at det bygges ny produksjon. Slike ordninger innføres i USA, og vil redusere forbruksveksten i markedet, bedre kraftbalansen og senke prisene for alle andre.

På sikt forventer vi at det blir lønnsomt å selge strøm til spotmarkedet uten subsidier, men ikke i 2035. Når investeringene er nedbetalt, er kostnadene ca 30 øre/kWh. Det kan også skje ved at SMR etter hvert blir billigere. En annen mulighet for å oppnå 40 øre/kWh innen 2035 er statlig involvering på kommersielle vilkår. For samfunnet vil stabil tilgang på rimelig kraft i 100 år ha stor verdi, og Norsk Kjernekraft er åpen for statlig medeierskap og for å diskutere hjemfallsrett. I Sverige gikk staten nylig inn som majoritetseier i selskapet Videberg Kraft AS, sammen med Vattenfall og industribedrifter.

Hva er veien videre?

Selv om kjernekraft og fornybar kraft lykkes med å gi en strømpris på 40 øre/kWh i 2035, så er situasjonen for industrien i Grenland og andre steder i landet krevende allerede i dag. Det vi trenger er en forpliktende nasjonal politikk som tydelig viser at de lave strømprisene kommer, slik at industrien med trygghet kan posisjonere seg for det. I tillegg trengs raske tiltak for ny klima- og naturvennlig kraftproduksjon uten trenering, og rammebetingelser som gjør at industrien overlever fram til ny kraftproduksjon er på plass.

For å lykkes mår alle bidra til å finne de gode løsningene, og kreve at våre folkevalgte viser ansvarlighet og handlekraft, nå, på tvers av partigrenser.