Hva så om kjernekraft ødelegger for vindkraft?
Tre IFE-forskere mener kjernekraft vil redusere strømprisene, og at dette er et problem fordi det kan ødelegge for utbygging av land- og havvind. Vårt syn er det motsatte: Når ny kraft presser ut svakere konkurrerende produksjon, er det nettopp slik et kraftmarked skal fungere.
Forskerne bak kronikken i Aftenposten er tilknyttet forskningssenteret NTRANS. Der er styrelederen direktør i Statkraft, Norges største vann- og vindkraftselskap. Statkraft har selv levert et negativt høringssvar om kjernekraft i Norge. I analyser fra NTRANS fremgår det at kjernekraft vil konkurrere med havvind og redusere inntjeningen til etablerte kraftaktører. Det er relevant bakgrunn når slike kronikker skrives.
Mens kjernekraft får økende oppslutning, skjer det motsatte med vindkraft. Å forklare dette med kjernekraftdebatten holder ikke. Vindkraftutbyggingen stoppet opp i 2019, lenge før kjernekraft var tilbake i debatten. Motstanden er folkelig forankret.
Det er heller ikke kjernekraftens skyld at havvind sliter med lønnsomheten, til tross for omfattende subsidier. Regjeringen har varslet rundt 35 milliarder kroner i støtte til Utsira Nord, med en produksjon på om lag 2 TWh. IEA anslår at kjernekraft kan levere rundt 2,5 TWh for omtrent 30 milliarder kroner – altså mer kraft til lavere kostnad.
IFE-forskerne peker på at Norge trenger mer kraft nå, og at kjernekraft tar for lang tid. Det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Norge hadde i 2025 et historisk høyt kraftoverskudd på nær 23 TWh. Utfordringen er ikke mangel på energi, men tilgang på effekt og nettkapasitet der behovet oppstår – et grunnleggende skille fagmiljøene er godt kjent med. Samtidig advarer NVE om effektunderskudd på 2030-tallet.
Mer vindkraft kan øke energimengden, men løser ikke behovet for stabil kraft. Industriutviklingen bremses i dag av manglende nettkapasitet og tilgang på forutsigbar effekt. Kjernekraft produserer stabilt og kan lokaliseres nær forbruket. Den løser dermed et annet og mer kritisk problem enn vindkraft og havvind.
Påstanden om at kjernekraft tar for lang tid, gjelder også alternativene. De siste årene har utbyggingen av vindkraft i Norge i praksis stoppet opp. Selv med politisk vilje og lokal aksept vil det ta mange år å bygge ut nok kapasitet til å endre situasjonen vesentlig. Sverige har allerede vist hva som skjer: Høy vindkraftproduksjon gir perioder med svært lave priser og svekket lønnsomhet for vindkraftaktørene.
IFE-forskerne hevder at små modulære reaktorer ikke vil være tilgjengelige før på 2040-tallet. Det er en påstand. Den første bygges nå i Canada med planlagt oppstart i 2029. Teknologien er basert på kjent lettvannsteknologi og kan bestilles i dag, med levering på 2030-tallet. Hvor raskt dette kommer til Norge er først og fremst et politisk spørsmål. Og selv om kjernekraft først kommer senere, vil behovet for stabil kraft bestå i flere tiår fremover.
Analyser fra NTNU og Statnett viser at kjernekraft kan gi lavere strømpriser. Det er åpenbart en utfordring for utbyggere av annen kraftproduksjon. Men det reiser et mer grunnleggende spørsmål: Hvem er kraftsystemet til for – kraftselskapene eller industrien og forbrukerne? Og hvilke interesser skal forskningen egentlig ivareta – samfunnets eller oppdragsgivernes?