Holte bommer om kjernekraft

Fornybar Norge-direktør Jens Frølich Holte er tydelig opprørt over professor Jonas Kristiansen Nølands rapport om totalkostnadene for ulike energikilder. Lobbyorganisasjonens interesse for kjernekraft er fascinerende, men debatten fortjener bedre enn innlegget «Lønnsomt når andre betaler regningen».

I sin rapport søker Nøland å tallfeste kostnader til nett og reservekapasitet, og tar hensyn til når strømmen produseres. Forutsetningene kan naturligvis diskuteres, men kostnadene forsvinner ikke av den grunn.

I Finansavisen hopper Holte bukk over hele hovedpoenget og flytter i stedet diskusjonen over til investorenes lønnsomhet. Kanskje det føles enklere hvis man ignorerer elsertifikater, Enova-støtte og økte nett- og systemkostnader som følge av mer væravhengig kraft.

Holte påstår at vannkraft, vindkraft på land og solkraft er velkjent teknologi som er lønnsom å bygge, mens kjernekraft ikke er det. Vel, regnskapene forteller en annen historie.

På Haramsøya er egenkapitalen tapt , og i 2025 meldte Statkraft om nedskrivninger på tre milliarder kroner i norsk og svensk landvind. Furuseth solkraftverk tapte 19,4 millioner kroner i 2025, mot inntekter på bare 3,5 millioner. Ifølge en regnskapsgjennomgang i Ekonomisk Debatt tapte de undersøkte svenske vindkraftselskapene 6,3 milliarder svenske kroner i 2024. I Finland ble selskapet bak vindparken Karhunnevankangas satt under rettslig rekonstruksjon i 2026, bare tre år etter driftsstart.

Holte finner tapene i kjernekraftbransjen og ignorerer tapene i egen bransje.

Holte har et poeng når han trekker frem tapene og overskridelsene i store vestlige kjernekraftprosjekter. Flere av disse har vært økonomiske katastrofeprosjekter, blant annet fordi Vesten hadde mistet mye av sin byggekompetanse. Det er nettopp lærdommen fra disse prototypeprosjektene som brukes når små modulære reaktorer, SMR, nå utvikles for standardisering og serieproduksjon. Hvorvidt satsingen lykkes, vet ingen, ei heller Holte.

Holte gjør videre noen fundamentale feil, påpekt av professor Atle Guttormsen. Eksempelvis blander Holte aksjesvingninger med markedsrisiko når han bruker SMR-teknologiselskapet Oklo som mål på risikoen knyttet til utbygging av kjernekraft. Det henger ikke på greip. Med samme logikk kunne vi målt risikoen ved solkraft etter hvordan Scatec-aksjen har svingt.

Videre sammenligner Holte nominelt egenkapitalkrav med reell kalkulasjonsrente for hele prosjektet. Det er forskjellige størrelser. Feil bruk av avkastningskrav kan flytte beregnet kraftkostnad med flere titalls øre per kilowattime.

Holte er overbevist om at kjernekraft kun er lønnsomt når andre betaler regningen, men har tydeligvis ikke tatt inn over seg utviklingen i verden. Vi ser nå at verdens største selskaper, tekgigantene, endrer finansieringsmulighetene for ny kjernekraft. De gjør det ved å etablere langsiktige strømprisavtaler fordi de trenger store mengder pålitelig kraft. Og betalingsviljen er høy.

Man kan be om at andre tar hånd om økte systemkostnader. Man kan be om titalls milliarder i subsidier til for eksempel havvind. Begge deler fremmes av Fornybar Norge. Norsk Kjernekrafts utgangspunkt er å finansiere kraftprosjektene privat, uten subsidier.

Vår modell er lokal kraft og varme til lokal industri, betalt ved langsiktige kraftkjøpsavtaler, med kunder som vil betale for stabil forsyning. Holte drøfter heller ikke hvordan risiko og avkastningskrav endrer seg mellom utvikling, bygging og drift. Det må vi, fordi vi skal hente pengene privat. Vår finansieringsmodell tar også høyde for salg eller refinansiering og avtakende gjennomføringsrisiko etter hvert som flere like reaktorer bygges.

At Holte ikke forstår vår forretningsmodell, er helt greit. Vi forholder oss til aktører som forstår den.