Gass er et reelt alternativ

Det grønne skiftet handler om bærekraftig utvikling i mer klima- og miljøvennlig retning, innenfor naturens tålegrense. Da er det ikke åpenbart at fornybar energi er den eneste, eller sågar den beste, løsningen.

Det totale fotavtrykket til energikildene kan vurderes i lys av åtte målbare parametere som omhandler klima, miljø, helse og økonomi. Kildematerialet er solide forskningsstudier og -rapporter.

Gasskraft kommer godt ut, selv uten karbonlagring. Dette skyldes lavt arealforbruk, lave strømpriser, lavt forbruk av kritiske råvarer, høy stabilitet og lite fast avfall. Det mest negative er naturlig nok CO2-utslippene, og selv om gass slipper ut halvparten av det kull gjør, så er mengden likevel betydelig og kan ikke ignoreres.

I en overgangsfase vil gass som erstatter kull i kraftproduksjon like fullt kunne bidra til vesentlig reduserte klimagassutslipp, opptil to tredjedeler, ifølge en artikkel publisert i Nature Climate Change.

På lang sikt gir det utslippsmessig mening å kombinere gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS). Gass CCS vil ifølge Klimapanelet redusere CO2-utslippene med 80–90 prosent, til et nivå som er lavere enn både vannkraft og biomasse.

Karbonlagring vil øke strømprisene, men fordi sol- og vindkraft har langt lavere stabilitet enn gasskraft, må det sees i lys av økte kostnader for disse energikildene grunnet behov for backup.

Sol- og vindkraft har også høyt forbruk av sjeldne råvarer som EU definerer som kritiske

Bruk av areal er problematisk, og en omfattende studie publisert i Energy Policy i 2018 viser at fornybare energikilder er svært plasskrevende i forhold til hvor mye energi de skaper, og vindkraft krever hele 260 ganger mer areal enn gasskraft. For å illustrere forskjellen: Ifølge Statnett vil en erstatning av Norges landbaserte fossile energiforbruk med elektrisitet føre til en økning i kraftforbruket på 80 TWh per år. Dersom dette skal dekkes av vindkraft, så er arealbehovet – basert på studien – på rundt 5.000 kvadratkilometer. Til sammenligning har Hardangervidda et areal på 3.400 kvadratkilometer. Med gasskraft vil arealbehovet kun være 20 kvadratkilometer, tilsvarende en liten flik av Hardangervidda.

Brenselet unntatt (så lenge vi har rikelig av det), så har gasskraft svært lavt materialbehov i forhold til fornybart, noe som sterkt reduserer behovet for uttak av metaller og mineraler gjennom gruvedrift. Sol- og vindkraft har også høyt forbruk av sjeldne råvarer som EU definerer som kritiske.

Høyt materialforbruk fører til mye avfall når kraftverkene skal stenges ned etter endt levetid (konsesjoner for norsk vindkraft er på 25 år). Vindkraft har store avfallsmengder i form av komposittmateriale som per nå ikke lar seg gjenbruke og må deponeres. I tillegg kommer et høyt forbruk av miljøskadelig krom, samt avskalling av mikroplast fra vindturbinbladene som spres i natur og drikkevann. Gasskraft har den laveste mengden fast avfall av alle energikilder.

Norge bør gå i bresjen for gasskraft med karbonlagring fordi vi har en unik mulighet til å bli best i verden på en teknologi som Klimapanelet mener vil være helt nødvendig for å nå nullutslippsmålet. Vi har gått fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon som produserer mer gass enn olje. Det er en fordel når vårt energiforbruk skal elektrifiseres, ettersom gass er langt bedre egnet til kraftproduksjon.

Det totale fotavtrykket til gasskraft, spesielt med karbonlagring, er minst like lavt som fornybart

Vi er opptatt av å bevare vår natur, samtidig som vi både har mye gass og lagringskapasitet på norsk sokkel. I tillegg har vi lengst erfaring med CO2-lagring, og har allerede igangsatt et stort pilotprosjekt, Northern Lights, som spenner fra fangst til lagring.

Når fakta viser at det totale fotavtrykket til gasskraft, spesielt med karbonlagring, er minst like lavt som fornybart, bør våre politikere vurdere dette som et reelt alternativ.