Fokus på frykt i klimadebatten skaper unødvendig angst

Klimadebatten er i ferd med å ta av i en retning som skaper økende angst hos både voksne og barn.

Angsten virker lammende og gjør rasjonell handling vanskeligere.

Skaper ytterligere angst

Nylig publiserte Aftenposten en kronikk hvor forfatterne Morten Bremer Mærli og Halvor Kippe påpeker at det å satse på kjernekraft for å redde klimaet, gir økt fare for atomkrig, fordi man får flere eksperter innen reaktorfysikk og brenselsyklusteknologi.

Dette er naturligvis et dilemma når Klimapanelets analyser samtidig viser at kjernekraft er helt nødvendig for å nå nullutslippsmålet.

Kronikken føyer seg inn i en rekke av andre innlegg som bidrar til å skape ytterligere angst i en befolkning som allerede er dypt preget, og hvor Greta Thunberg er blitt selve manifestasjonen av denne angsten.

«Hva er vitsen med det hele?»

Vi hører nå om tenåringer som får panikkangst på grunn av fremtidsfrykt, og som stiller seg spørsmålet «hva er vitsen med det hele?». Dette er trist å høre.

Våre barn trenger absolutt å lære om de utfordringene vi alle står overfor, men det må settes i en kontekst av håp, ikke frykt. For selv om utfordringene er store, så er det mye å være håpefull for.

Verden er i dag et bedre sted å leve enn noensinne tidligere. Ifølge FN har antallet ekstremt fattige sunket dramatisk, fra 1,7 milliarder til 0,7 milliarder på 20 år, som et resultat av økonomisk vekst og tilgang på energi. Samtidig dør det nå langt færre i krig og konflikter enn tidligere.

Barna våre må få høre, som Øystein Sjølie påpekte i en kronikk i Aftenposten, at siden 1980 og frem til i dag har levealderen økt fra 63 til 72 år, andelen barn som dør før fylte fem år, har falt fra 12 til 4 prosent, matproduksjonen har steget mer enn befolkningen, færre rammes av sultkatastrofer og antall analfabeter har sunket fra 30 til 14 prosent.

Alt dette er ufattelig bra.

Være ærlig uten å skremme

Vi kan ikke fjerne alle trusler for fremtiden, men vi kan prøve å se mer helhetlig på situasjonen.

I dag dør det 8 millioner mennesker hvert år av luftforurensing, hvor kull er verstingen. Likevel får ikke de unge angst av det, kun luftveissykdommer.

De får angst når vi skaper dommedagsprofetier rundt temaene temperaturstigning, ekstremvær, kjernekraftulykker, havnivåstigning og alt det andre som klimadebatten preges av.

Selvsagt skal man være ærlig, og de unge skal involveres i klimautfordringene og hvordan de som enkeltindivider kan bidra. Men vi må kunne klare det uten å skremme dem fra sans og samling.

Fra frykt til fakta og handling

Ting går kanskje sakte, men det er blant annet fordi spørsmålene rundt energisikkerhet, fred i verden, luftforurensing og klima er så ufattelig komplekse.

Like fullt har FNs Klimapanel, ved hjelp av flere tusen forskere, analysert hva som må til for å nå nullutslipp, og nullutslipp er bra både med tanke på luftforurensing og klimaendringer.

Vi kan nå fokusere på riktige tiltak uten å handle forhastet og i panikk – og uten å reversere den positive utviklingen som tross alt har skjedd de siste tiårene.

Ifølge Klimapanelet ligger løsningen i en kombinasjon av energieffektivisering, forbruksreduksjon og en miks av primærenergi fra fornybart (28-88 prosent), kjernekraft (0,4-14 prosent) og fossilt med karbonlagring (8-61 prosent) – hvis vi skal nå nullutslipp, da.

Verdens land etterstreber å nå 1.5-gradersmålet, som innebærer at vi blir karbonnøytrale innen 2050. Vi har likevel frem til 2070 for å nå 2-gradersmålet, som er den absolutte grensen i Parisavtalen.

I fellesskap kan vi få dette til, men det krever at vi endrer fokus fra en fryktbasert til en fakta- og handlingsbasert debatt.