Feil om kjernekraft i Altaposten

I et svar til Bjørn Odden i Altaposten 24. juli kommer Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge, med flere feilaktige påstander og besynderlig logikk om kjernekraft. La oss oppklare.

Standal antar at landbasert vind er billig (0,3 kr/kWh) og at kjernekraft er dyrt (1,2 kr/kWh). Han hopper bukk over nye kostnadsestimater fra Pareto som viser at landbasert fornybart er blitt mye dyrere, og fra DNV som viser at snittprisen for flytende havvind på Utsira Nord forventes å ligge på 1,50 kr/kWh i hele anleggets levetid.

Standal begrunner ikke sin antagelse om kostnaden for kjernekraft, men i Norsk Kjernekraft er vi overbevist om at vi skal kunne selge strøm til halvparten av Standals forventninger. Det vil gi god butikk, helt uten subsidier. Årsaken er forventningen om at SMR-reaktorer vil bli billigere når det produseres flere. Vi ser allerede denne effekten når det gjelder store kraftverk, for eksempel i Barakah hvor kostnaden ble mer enn halvert fra første til fjerde reaktor med samme design. Det er godt nytt for alle som er opptatt av å kutte klimagassutslippene.

Standal påstår at SMR-reaktorer er ny og uprøvd teknologi. Dette er feil. I 2022 var tre SMR’er i drift i verden, ytterligere tre var under konstruksjon, mens 65 var under utvikling. SMR-kraftverkene Norsk Kjernekraft skal bygge ut i første omgang, er basert på samme type teknologi som de fleste (359) av dagens eksisterende (410) kjernereaktorer. For eksempel er GE Hitachi sin SMR den tiende versjonen av deres lettvannsreaktor, altså svært kjent og velprøvd teknologi. Det er innpakningen som er ny. Den første SMR’en deres skal settes i drift i Ontario i Canada i 2028, og ytterligere tre skal bygges i samme område i samarbeid med myndighetene og det lokale kraftselskapet. Dette er svært langt unna kraftverk kun på tegnebrettet, slik Standal tror.

Med referanse til Statnetts prognose om kraftunderskudd i 2027, påpeker Standal at kjernekraft ikke kan bidra innen den tid. Det har han rett i, men han unnlater å nevne at heller ikke havvind eller landvind vil kunne berge oss innen den tid. Ifølge DNV sine prognoser vil den største økningen i kraftforbruk skje godt ut på 2030-tallet, og da vil kjernekraften kunne være klar.

Standal underdriver dessuten den virkelige utfordringen med vind og solkraft. Når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, er kraftproduksjonen null. Utfordringer med forsyningssikkerhet er noe både Statnett og NVE har fremhevet. Det er fordi økende andel væravhengig kraft både i Norge og nabolandene gjør det vanskeligere å opprettholde effektbalansen.

Hvis Nord-Norge skal utvikles som industrilokomotiv, så vil det være nødvendig med pålitelig kraft til overkommelig pris. I en landsdel med enorme arealkonflikter peker subsidiefri kjernekraft med minimalt arealbehov seg ut som en naturlig del av løsningen.

Vi står klare med investorer og vi har kommuner som vil forsøke. Hvorfor en tidligere markedsliberalist som Bård Standal er så redd for å la private investorer prøve seg, er vanskelig å forstå. Kan det være at han rett og slett får betalt for å snakke ned kjernekraft og opp havvind? Og at det er viktigere enn klima?