Faktafeil eller meningsforskjell? Europower må ta sitt ansvar

Den 25. september ble Europower felt i PFU i det som et av utvalgsmedlemmene kalte «dagens klareste sak» etter at bransjemagasinet hadde nektet å trykke et tilsvar til en politisk kommentar.

Men ansvarlig redaktør i Europower, Ole Petter Pedersen, ser ut til å ha vanskelig for å si «unnskyld». I et innlegg i Journalisten dagen etter dommen, sier han at han ikke ville publisere tilsvaret fordi det inneholdt en rekke faktafeil. Dernest søker han å løfte debatten til «dilemmaet med å publisere et innlegg med faktafeil».

Han får null sympati fra PFU.

PFUs leder, Anne Weider Aasen, skriver i et svar til Pedersen: «PFU mener det må være rom for en lesers fortolkning av et innlegg. Det er ikke dette som menes med «faktafeil» som må rettes opp før et innlegg skal publiseres.»

Under PFUs behandling av saken, falt uttalelser som at «[Europower] hevder det er faktafeil, men PFU kan ikke se at det er det, det handler om en fortolkning av et innlegg», at «det er en smakskontroll [av Europower] mer enn en faktakontroll», at «Europower bruker sin makt til å bestemme hva som er riktig eller galt lesing av en tekst - det er ikke en faktakontroll, men en bruk av makt du har som publikasjon.»

Klare tilbakemeldinger med andre ord.

Siden Pedersen ikke selv fortalte hva det hele egentlig dreier seg om, og for at leserne skal kunne dannet seg et informert bilde: Undertegnede, dr. Jonny Hesthammer og dr. Sunniva Rose, skrev et tilsvar til en nokså krass kommentar fra politisk redaktør i Europower, Haakon Barstad, som adresserte Norsk Kjernekraft. Vi mente kommentaren inneholdt en rekke påstander som krevde korreksjon. Europower, ved ansvarlig redaktør, ville ikke publisere tilsvaret vårt ettersom han mente det inneholdt en rekke faktafeil. Saken havnet til slutt hos PFU, hvor Europower altså ble felt for å ha brutt god presseskikk.

Så hvilke faktafeil er det Pedersen viser til? Det klarer hverken PFU eller vi å svare på. I stedet virker det som om Pedersen ikke ser forskjellen mellom konkrete faktafeil og tolkninger av uttalelser. For å illustrere:

1. «Faktafeil» om Terje Aasland og regjeringens kjernekraftutredning

Pedersen hevder vi feiltolket politisk redaktør Haakon Barstads omtale av Terje Aaslands beslutning om å utrede kjernekraft. Barstad beskrev utredningen som et «smart trekk» som vil gi «statsråden og hans etterfølgere arbeidsro». 

Ifølge Pedersen, tillegger vi Barstad feilaktig påstanden om at Aaslands hensikt var å legge lokk på debatten. Vår kritikk var imidlertid rettet mot konsekvensene Barstad beskriver, hvor vi utfordret ideen om at debatten faktisk ville stilne tross Aaslands handling.

Pedersens forsøk på å gjøre dette til et spørsmål om faktafeil er ubegrunnet. Dette er en meningsforskjell, ikke en faktafeil. PFU understreket nettopp at slike uenigheter hører hjemme i debatten, ikke som grunnlag for å avvise tilsvar

2. «Faktafeil» om vår melding til Energi­departementet

Pedersen hevder at vi feilaktig tolket Barstads omtale av vår melding til Energidepartementet som en del av et «politisk spill». Men Barstad beskrev selv vår melding som «taktisk lurt» og en «del av det politiske spillet», noe som gir inntrykk av at han stilte spørsmål ved våre motiver. 

I vårt tilsvar adresserte vi dette og påpekte at vi sendte inn meldingen, ikke for å spille et «taktisk lurt» spill, men som et krav fra konsekvensutredningsforskriften, altså en lovpålagt nødvendighet.

Dette er ikke en faktafeil, men en uenighet om hvordan Barstad valgte å fremstille vår handling. Pedersens forsøk på å fremstille dette som en faktuell feil er derfor misvisende. Forskjellen mellom en spekulasjon og et faktisk krav fra myndighetene burde være klar.

3. Ironi om Brann Stadion blir en «faktafeil»?

Et tredje og kanskje merkeligere eksempel på såkalt «faktafeil» fra Pedersen handler om en norsk kraftsjef sin ironiske kommentar i et helt annet leserinnlegg om at han synes det var en god idé å bygge et kjernekraftverk på Brann Stadion. Pedersen brukte dette som et eksempel overfor PFU for å vise at vi feilaktig hevdet at kraftsjefen var negativ til kjernekraft. Ifølge Pedersen viste kraftsjefens kommentar om Brann Stadion at han tvert imot var positiv til kjernekraft.

Enten har Pedersen misforstått, eller så har han bevisst valgt å se bort fra konteksten: Kraftsjefens kommentar var åpenbart ment som ironi, noe kraftsjefen selv har bekreftet i personlig kommunikasjon med oss. Når Pedersen bruker denne ironiske kommentaren som et «bevis» for å tilbakevise vår kritikk, vitner det enten om mangel på forståelse for ironien eller et bevisst forsøk på å villede PFU.

Vi håper selvsagt det første.

Hersketeknikk og mangel på selvransakelse

Det er også verdt å merke seg at Pedersens i sin dialog med PFU gjør et nummer av at han forsøkte å «veilede» oss om forskjellen mellom fakta og meninger. Vi har betydelig akademisk bakgrunn og har ingen problemer med å forstå disse konseptene. 

Denne «veiledningen» framstår mer som en hersketeknikk enn et reelt forsøk på å møte kritikken. PFU konkluderte da også at vårt innlegg holdt seg godt innenfor rammene for en saklig og legitim debatt.

Hvor er ydmykheten?

Til tross for en særdeles klar fellelse fra PFU, viser Pedersen liten eller ingen vilje til å erkjenne ansvar eller ta til seg kritikken. I stedet presenterer han en påstått beskyttelse mot såkalte «faktafeil». PFU konkluderte med at Europower burde ha publisert vårt tilsvar, og at den reelle feilen her var manglende åpenhet og debattvilje fra Europowers side.

Å bygge tillit i offentligheten krever at man er villig til å la meningsforskjeller komme fram og bli diskutert åpent. Dette er noe Europower burde fokusere på i stedet for å unngå kritikk ved å påberope seg faktafeil som ikke eksisterer.