Europowers politiske redaktør tar feil om kjernekraft
Regjeringens beslutning om å utrede kjernekraft kan være et smart grep, men ikke fordi debatten utsettes. Snarere tvert imot.
Haakon Barstad, politisk redaktør i Europower, ifølge dem selv Norges ledende nyhetstjeneste innen fornybar energi, får plass til overraskende mange grove feil om kjernekraft med relativt få ord i sin kommentar «Parodier, mysterier og smarte trekk i spillet om kjernekraft».
For det første hevder Barstad feilaktig at det kun var et politisk spill da vi leverte melding med forslag om utredningsprogram til Energidepartementet. Konsekvensutredningsforskriften fastslår at slike meldinger skal sendes på høring så tidlig som mulig. Dette er altså en plikt, ikke et valg. Det er uvisst for oss hvorfor politisk redaktør i fornybarbransjens ledende nyhetstjeneste tror vi driver et politisk spill, men slike utspill bidrar definitivt ikke til en konstruktiv debatt.
For det andre argumenterer Barstad imot seg selv når han hevder «Håndtering av avfall fra kjernekraft er et omstridt tema, og da er det pussig å knapt nevne problemstillingen». Han skriver nemlig selv litt senere at et av vedleggene til meldingen er en mulighetsstudie om kjernekraft i Norge. «Her beskrives ganske detaljert hvordan avfallshåndteringen kan gjøres», skriver Barstad. Det er riktig, for løsninger for avfallet er beskrevet over intet mindre enn elleve sider, med henvisning til en rekke vitenskapelige publikasjoner. At han omtaler meldingen som lang, tørr og kjedelig, er helt greit. Meldingen er ikke ment for underholdningsbransjen.
For det tredje hyller Barstad energiminister Terje Aasland på sviktende grunnlag når han hevder at Aasland har gjort et smart trekk ved å be om utredning av kjernekraft. Dette fordi statsråden derved legger lokk på debatten i ubestemt tid. Kjernekraftdebatten har kommet for langt til at saken kan parkeres i en komité i håp om at ingenting vil skje. Samtidig opplever kjernekraft enorm folkelig støtte. Ikke minst ønsker flere Arbeiderparti-ordførere en snarlig og konstruktiv prosess.
For det fjerde karakteriserer Barstad vårt forslag til konsekvensutredning som “nesten som en parodi", siden vi "fremstiller det planlagte kjernekraftverket som et hvilket som helst annet kraftverk”. Poenget vårt er nå engang at kjernekraftverk, i mangt og mye, er som et hvilket som helst annet varmekraftverk.
Barstad virker opptatt av å dramatisere kjernekraft når han skriver at "På tross av gigantiske ulykker kan kjernekraft nå regnes som trygt, men ingenting har større konsekvenser enn en kjernekraft-ulykke". Nå skal Norsk Kjernekraft hverken bygge gigantiske eller gamle kraftverk, men derimot
moderne små modulære reaktorer med innebygget passiv sikkerhet. Utsagnet må uansett sees i kontekst av alternativene. Kjernekraft står historisk for de dyreste ulykkene, vindkraft for de hyppigste og vannkraft for de dødeligste. Så dersom kostnader er viktigst for Barstad, så har han rett, men ikke når det gjelder dødelighet. Ifølge FNs UNECE har faktisk kjernekraft den laveste negative påvirkningen, ikke bare på menneskers helse, men også på klima, natur og miljø.
For det femte stiller Barstad spørsmål ved kraftbehovet i Aure og Heim kommune. Her tar han feil på minst to måter. I Norske Kjernekraft vil vi selvfølgelig måtte basere oss på å ha kjøpere av kraften vår gjennom såkalte kraftkjøpsavtaler (PPA). Hvis ingen vil kjøpe strømmen, vil ikke vårt kraftverk bli bygget. Dette i motsetning til f.eks. havvind, som baserer seg på at staten skal sikre en garantert minstepris for kraften.
Dessuten vil utbygging opp til eventuelt 12,5 TWh skje trinnvis. Hvert trinn vil bli rimeligere enn det forrige, noe som gjør at våre kunder vil kunne skalere opp sitt forbruk til en stadig rimeligere penge.
Barstad spør seg om "to kommuner med et samlet innbyggertall på rundt 9000 innbyggere virkelig kunne nyttiggjøre seg så mye energi?". Som vi skriver i kapittel 2 i meldingen vår, vil bare elektrifiseringen av Equinor Tjeldbergodden og Wacker Holla Metall kreve nærmere 1500 MW. I tillegg kommer annen industri.
Den politiske redaktøren ironiserer over at vi ikke har kostnadsanslag med i vår konsekvensutredning. Her må også Barstad forholde seg til forskjellen på en forretningsplan og en konsekvensutredning. Norsk Kjernekraft skal forhandle med kjøpere og leverandører. Å se for seg at denne prosessen skal innarbeides i en konsekvensutredning er underlig, men er kanskje en konsekvens av at veldig mange grønne prosjekter ber om risikoavlastning eller subsidier fra staten, og det er da naturlig å måtte spesifisere størrelsen på subsidiene. For å være tydelige: Vi ber ikke om subsidier.
Barstad mener å vite at det vil ta mange år "før kjernekraft-spørsmålet blir avgjort i Norge", men fremmer ikke noen troverdig begrunnelse for hvorfor det skal ta betydelig lengre tid enn de 10-15 årene som Norsk Kjernekraft tar utgangspunkt i. Barstad hevder at kun Høyre, Frp og KrF har tatt til orde for å utrede kjernekraft. Selv det er feil. I fjor støttet R, V, MDG, Krf, H og Frp et forslag om å utrede kjernekraft, og landsmøtene til Ap og Sp vedtok å være åpne for å hente inn mer kunnskap om temaet.
Europowers politiske redaktør spår at først i 2050 vil kjernekraft bli realisert i Norge. I dette vil vi gi ham rett: Hvis Barstad får bestemme, så er nok 2050 et realistisk anslag.
Men vi satser altså pengene våre på at det er andre enn ham som vil avgjøre dette.