EU gjør rett i å klassifisere kjernekraft og gasskraft som bærekraftig

Nullutslippsmålet krever mer enn bare fornybart

Tross store interne stridigheter blant EU-landene, og sannsynligvis påvirket av den siste tids høye strømpriser, har EU-kommisjonen besluttet at kjernekraft og gasskraft skal innlemmes i taksonomien som bærekraftige aktiviteter. Dette er en erkjennelse av at EU ikke klarer å nå målet om netto null utslipp med kun fornybart.

Beslutningen muliggjør rimeligere finansiering for bygging av både gass- og kjernekraftverk. Det er viktig for kjernekraft som har høye byggekostnader, og ikke minst er det viktig for gassnasjonen Norge, som eksporterer det meste av produsert naturgass til nettopp EU. Kommisjonens forslag til vedtak skal godkjennes av Europaparlamentet og medlemslandene før det formelt iverksettes, noe som vil ta 4-6 måneder. Det er i teorien mulig at vedtaket ikke blir godkjent, men det er lite sannsynlig.

Beslutningen er også en erkjennelse av at bærekraft ikke bare handler om klima, men også om helse, økonomi, natur og miljø. Sol- og vindkraft er heller ikke bærekraftig dersom de ikke klarer å levere pålitelig energi (bærekraftsmål nr. 7), eller ødelegger sårbar natur (bærekraftsmål nr. 15). Det samme gjelder vannkraft, som er arealkrevende, og som noen steder gir til dels store klimagassutslipp og inngrep i naturen. Det er totaliteten som må vurderes.

Alle energikilder har fordeler og ulemper

Ingen energikilder er uten ulemper. Sol- og vindkraft er arealkrevende, leverer ustabil kraft, produserer mye avfall og bruker store mengder ikke-fornybare materialer, inklusiv kritiske metaller. Deler av avfallet kan per nå ikke resirkuleres, og solcellepaneler inneholder helsefarlige miljøgifter. Fordelene er knyttet til lave klimagassutslipp, lav pris og lav dødelighet i forhold til for eksempel kullkraft. Fordelene overstiger ulempene med klar margin, men jo høyere andelen i energimiksen blir, jo større blir ulempene, og jo dyrere blir strømmen. Det skyldes i stor grad energikildenes væravhengighet, som krever tilstedeværelse av stabiliserende energilagring, langdistanse strømkabler og backup energikilder som gass- og kullkraftverk.

Kjernekraft og naturgass har også ulemper. For kjernekraft dreier det i hovedsak om avfallshåndtering og frykt for ulykker, mens for naturgass er det utslipp av klimagasser som er hovedutfordringen. De har også, som sol- og vindkraft, viktige fordeler. Energileveransene er stabile og, ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, konkurransedyktig på pris.  Arealbruken er minimal, og helsemessig er kjernekraft den tryggeste energikilden med de laveste utslippene, mens naturgass er godt egnet i varmekrevende industri. Kjernekraft leverer konstant energi, mens gasskraft har også den fordelen at den kan raskt reguleres etter behov. Begge energikildene har svært lavt forbruk av materialer til bygging av kraftverk, og de produserer lite fast avfall.

Fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre

I lys av ovennevnte, forklarte kjernefysiker Sunniva Rose og jeg i Aftenposten i fjor hvorfor fornybart alene ikke kan dekke verdens enorme energiforbruk på en bærekraftig måte, og hvorfor kjernekraft og naturgass må være viktige bestanddeler i fremtidens energimiks. Det handler om grundige analyser og rasjonelle avveininger, hvor menneskerettigheter og bærekraftsmål ivaretas, samtidig som målet om netto null utslipp nås så raskt som mulig med minst mulig negativ påvirkning på natur og miljø.

Slike avveininger ikke nytt for oss. I forbindelse med pandemien har det det vært mye oppmerksomhet rundt fordeler og ulemper med koronavaksinene, hvor en av bivirkningene fra mRNA-vaksiner er hjertesykdommer, potensielt med døden til følge. Europeiske legemiddelmyndigheter har likevel konkludert at nytten er større enn risikoen for de vaksinene som er godkjent. Vi har lært å leve med denne balansen, og i dag er det lite sympati for de som er bekymret for bivirkninger og ikke vil vaksinere seg.

Slik er det ikke nødvendigvis i klimadebatten, hvor bivirkninger i form av svært sjeldne kjernekraftulykker og høye klimagassutslipp fra fossile energikilder typisk får langt større oppmerksomhet enn fordelene i form av økt levestandard og bedre velferd. I motsetning til hva de fleste tror, så blir det meste i verden stadig bedre. Årsaken er at stadig flere mennesker får tilgang til nok energi, noe som er helt sentralt for vår velferd. Det gjør at vi lever lengre samtidig som barnedødeligheten synker. Energitilgang gjør at stadig færre lever i ekstrem fattigdom, noe som fører til at, selv om befolkningen øker og temperaturen stiger, så er antallet som dør i naturkatastrofer og av ekstremtemperaturer nedadgående. Tilgang til pålitelig energi til overkommelig pris gjør det nemlig mulig for menneskene å tilpasse seg de uheldige klimaendringene, enten de bor i EU eller andre steder.

Klimagassutslippene må naturligvis reduseres til et minimum for å stoppe temperaturstigningen, men det må altså skje på en måte hvor energietterspørselen tilfredsstilles. Alternativet er en reversering av den stadig økende velferden i verden. Fordi fornybart alene ikke klarer dette, har både kjerne- og gasskraft viktige framtidige roller i energimiksen.  Det er likevel ikke slik mange tenker, men våre meninger sammenfaller ikke alltid med fakta. Nettopp derfor er taksonomien så viktig.

I taksonomien teller fakta, ikke meninger

Det er fordi taksonomien er ment som et nøytralt virkemiddel som lar faktabasert informasjon heller enn sterke meninger, danne grunnlag for beslutninger om hva som er bærekraftige aktiviteter. Målet er å bidra til et raskere grønt skifte ved å flytte kapital i retning av mer bærekraftige investeringer. EU-kommisjonen har måtte navigere i et svært ulendt terreng. Den har søkt å forholde seg nøkternt til hvorvidt kjernekraft og gasskraft raskere kan bidra til å nå målet om netto null utslipp uten at ulempene blir for store. Konklusjonen er ja, ikke minst fordi disse energikildene vil bidra til en raskere utfasing av kull som har svært høye utslipp av både CO2 og helseskadelige partikler. Samtidig må EU sørge for å ivareta velferden til innbyggerne, og sikre at de har råd til den strømmen de trenger. Som vi har sett den siste tiden, så er ikke det en selvfølge.

Avtaleteksten stiller strenge vilkår for at disse energikildene skal kunne stemples som «grønne». CO2-utslippene fra selv de mest moderne gasskraftverkene må kuttes med ytterligere en femtedel. For kjernekraft stilles det strenge krav til avfallshåndtering, noe som betyr at avfallet må resirkuleres eller begraves på en trygg måte, for eksempel slik det nå gjøres i Onkalo i Finland.

Selv om ikke alle er enige i EU-kommisjonens beslutning, så frembringes det stadig ny faktabasert kunnskap som støtter oppunder konklusjonen. For eksempel: På grunn av interne uenigheter i EU om kjernekraft, er det det siste året utarbeidet ikke mindre enn tre vitenskapelige rapporter som alle konkluderer med at kjernekraft er bærekraftig. Tilsvarende er det dokumentert grundig av både Det internasjonale energibyrået og  Carbon Brief at naturgass som erstatter kull reduserer klimagassutslippene.

Kjernekraft og naturgass har et lavt negativt fotavtrykk

Konklusjonen til EU-kommisjonen er i tråd med analysene jeg har publisert tidligere. Både kjernekraft og naturgass har et lavt samlet negativt fotavtrykk sammenlignet med andre energityper. Siden naturgass har relativt høye utslipp av klimagasser, så gir det mening å sette krav til at disse utslippene må reduseres, på sikt med karbonfangst og -lagring. Siden håndtering av radioaktivt avfall har vært utfordrende for kjernekraftindustrien, så er det fornuftig å kreve at dette gjøres på en skikkelig måte, noe som er fullt mulig. Når disse energikildene inkluderes i fremtidens energimiks, så blir det lettere å fase ut kull og samtidig sikre stabile energileveranser, slik at den gode utviklingen i verden kan fortsette og bærekraftsmålene nås.

Både Klimapanelet og IEA er tydelig på at mengden kjernekraft må økes vesentlig dersom vi skal nå målet om netto null utslipp. Nullutslippsveibanene inneholder også en vesentlig mengde naturgass. De har forstått at en realistisk tilnærming til nullutslippsmålet krever at vi inkluderer disse energikildene i energimiksen, og at det viktigste er netto null utslipp, ikke null kjerne- og gasskraft. Det har heldigvis også EU-kommisjonen erkjent, og nå er det opp til politikerne å ta budskapet inn over seg.