Det tjener ingen å bagatellisere utfordringen med å erstatte fossilt

I en nylig artikkel i Nettavisen uttaler Aker BP-sjef Karl-Johnny Hersvik at det å erstatte fossilt, og ta hånd om økende energikonsum innen 2050, tilsvarer bygging av 2200 landbaserte vindturbiner hver dag de neste tretti årene.

Det har skapt debatt, og i en oppfølgende artikkel i samme avis fikk flere aktører anledning til å uttale seg, deriblant ZERO-leder Marius Holm som mente at det korrekte tallet er 175 vindturbiner - og ikke 2200.

Det vil jo være kjedelig om Aker BP-sjefen skulle regne så feil, ikke minst siden han har en Cand. Scient.-grad i industriell matematikk.

Les også: Sjef for Aker BP: - Fornybar energi vil ikke være nok

Utfordringene knyttet til fossil utfasing

Utgangspunktet til Hersvik var en kronikk jeg skrev i Bergens Tidende 29.12, hvor formålet var å synliggjøre volumutfordringene knyttet til utfasing av fossilt, som i dag står for rundt 80 prosent av verdens energitilførsel.

Dette ble gjort ved å eksemplifisere hva som kreves av enten kjernekraft eller vindkraft. I praksis vil naturligvis begge deler være en del av fremtidens energimiks sammen med andre energikilder.

Nokså enkelt regnestykke

Regnestykket er nokså enkelt, og forholder seg verken til virkningsgrad eller overførings- og lagringstap. Verdens fossile forbruk i 2018 var på 11,7 milliarder tonn oljeekvivalenter, som tilsvarer 136.000 TWh. I tillegg forventer Det internasjonale energibyrået (IEA) et økende energikonsum tilsvarende 5,8 milliarder tonn oljeekvivalenter innen 2050, som utgjør ytterligere 67.000 TWh.

Dette energikonsumet tilsvarer det som kan leveres av rundt 25 millioner vindmøller av en viss størrelse (2,5 MW), og en antatt kapasitetsfaktor (38 prosent), hvor vindturbinparker i USA ble brukt som utgangspunkt.

Det er fullt mulig å gjøre dette om til norske forhold hvor snittkapasiteten i 2018 ifølge NVE var på 2,8 MW for de 610 installerte turbinene, og hvor kapasitetsfaktoren var på 32.8 prosent.

Stort i Trøndelag

Tallene blir imidlertid nesten identisk. Europas største vindkraftprosjekt på land, Fosen Vind, skal med sine 278 vindturbiner levere opp mot 3,6 TWh i året, noe som reduserer behovet for vindturbiner i regnestykket til rundt 1500 per dag - under antakelse om at forholdene i Trøndelag også vil gjelde globalt.

Så hvordan kan det ha seg at ZERO-lederen likevel mener det holder med 175 vindturbiner per dag, noe som i seg selv er utfordrende nok?

Det klarer han ved å sette likhetstegn mellom fossilt og olje (og runder av nedover), samt ignorere økt energikonsum. Det reduserer kraftbehovet til en fjerdedel. Videre benytter han tall fra Fosen Vind som underlag, før han tillegger vindkraft dobbelt så stor virkningsgrad som fossilt.

Aker BP-sjefen kan regne

Det siste er interessant tatt i betraktning de mange utfordringene knyttet til utfasing av fossilt for eksempel i tungtransport og tungindustri. Det er rett og slett vanskelig å bygge vindturbiner kun med elektrisitet. ZERO-lederen avslutter riktignok med noen forbehold, nærmest i en bisetning som dreier bort fra hele poenget.

Det er altså ikke Aker BP-sjefens matematikkunnskap det står på.

Innspillet fra forskningsleder for energiomstilling Sverre Alvik i DNV GL er langt mer seriøst. Han forholder seg til DNV GL sin rapport som sier at energiforbruket i 2050 ikke kan være høyere enn i dag dersom vi skal nå 2-gradersmålet.

Befolkningsvekst og bygging

Det er naturligvis uvisst hvorvidt dette er mulig med en antatt befolkningsvekst på to milliarder de neste tretti årene, og nesten én milliard mennesker fremdeles uten tilgang til elektrisitet.

Alvik gjør også en antakelse om en gjennomsnittlig installert turbinstørrelse i 2050 på hele 6 MW, som er mer enn det dobbelte av det Norge har i dag. På samme måte som Holm, antar han også dobbelt så høy virkningsgrad for vindturbiner som for fossilt.

Selv om Alvik skulle ha rett i sine mange antakelser, så synliggjøres problemstillingen likevel greit.

Det ville vært mildt sagt utfordrende å skulle bygge 400 gigantturbiner hver eneste dag de neste tretti årene for å erstatte fossilt.