Bukken som passer havresekken

I Norsk Kjernekraft har vi opplevd en enorm medgang det siste året. Partiene er nesten enstemmige i sitt budskap: Norge bør utrede kjernekraft. Hele 40 kommuner har tatt kontakt med oss for å lære mer om hvordan kjernekraft kan bidra med stabil strømforsyning, reduserte naturinngrep og mange nye arbeidsplasser. Meningsmålinger viser at et flertall av befolkningen nå støtter kjernekraft.

Samtidig har vi i Norsk Kjernekraft sett hvordan innvendingene mot oss endrer karakter. Først var kjernekraft altfor farlig. Deretter ble det for dyrt. Nå er innvendingen at det vil ta for lang tid. Nylig uttalte Statnetts konserndirektør Gunnar Løvås at han ikke ser noen plass for kjernekraft i Norge før i 2050.

Vi kan forsikre Gunnar Løvås med at våre forretningsplaner er betydelig mer ambisiøse enn som så. Vi skal klare å bygge et kjernekraftverk på ti år. Det er ikke teknologien, regelverket eller behovet for kompetanse som vil hindre dette i å skje. Ei heller er det markedet. Vi tror, som mange andre, at kjernekraft vil vise seg å være mer lønnsomt enn både havvind og landvind som nå opplever både økte materialkostnader og økende motstand. Kjernekraft bruker minst materialer og produserer strøm nesten hele tiden, og når investeringene først er nedbetalt så vil et kjernekraftverk levere billig strøm i mange tiår.

Kanskje ikke Løvås tror oss, men vi har sterke investorer som tror på oss. Vi kan også se hva andre europeiske land planlegger. Estland, som i motsetning til Norge hverken har lover, regulativer eller kompetanse for kjernekraft, planlegger sitt første kraftverk i drift i 2031. Polen, som kun har hatt en forskningsreaktor (Norge har hatt fire), planlegger også en rekke store og små kjernekraftverk i drift på 2030-tallet. Kan disse landene klare det, kan også Norge klare det.

Det som uroer oss, er imidlertid hvorfor Gunnar Løvås går så sterkt ut på banen mot kjernekraft.

Statnetts oppgave er klart beskrevet i deres vedtekter. I deres §2 heter det: «Statnett er operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet». Det står ingenting i vedtektene om at Statnett skal påvirke beslutninger om den fremtidige energimiksen i det norske energisystemet. Dessverre kan det virke som om at Statnett tolker det som om at det er deres oppgave. I hvert fall ser det ut til at Gunnar Løvås mener det.

Det er uheldig. Det kan nemlig argumenteres for at Statnett har klare interesser i hva slags energikilder som velges. Vind og sol væravhengig og derfor ustabile energikilder. Enkelt sagt gjør det at mer nett er nødvendig, noe som framkommer greit i Statnetts egne markedsanalyser. Eller enda enklere sagt: Det gjør Statnett viktigere. I Norsk Kjernekraft er vi opptatt av at konkurransen skal være lik for alle og at markedskreftene skal bidra til at de beste løsningene vinner fram.

Når konserndirektør Løvås kaster ut tallet 2050, uten å dokumentere sitt syn, så kan det virke som han skyter fra hofta. At han anbefaler de som vil tjene penger å heller bygge ut kjernekraft i Tyskland, et land som har stengt ned alle sine kraftverk, tyder på det samme. Det skaper ikke tillit til en organisasjon som er avhengig av nettopp det når de skal fremme langsiktige markedsanalyser.

Dessverre tror vi at Gunnar Løvås sin bekymring mot kjernekraft ikke bunner i noen analyse av kjernekraft. Hverken vi eller noen av våre partnere er blitt invitert av Statnett til å fortelle om våre planer og hvilke analyser vi legger til grunn. Det burde han gjøre. Da vil vi måtte fortelle at kjernekraft vil gjøre det nødvendig med mindre nettinvesteringer og mindre arealbruk, samtidig som forsyningssikkerheten styrkes. Det vil både Norge og strømkundene ha glede av, men ikke Gunnar Løvås. Han passer på havresekken sin.