Med kjernekraft slepp Høyanger-ordføraren spagat
Nylig kunne vi lese at Hydro ønsker storskala vindkraftutbygging i fjellområdet mellom Høyanger og Sunnfjord. Det setter Høyanger-ordfører Petter Sortland (Ap) i «ein helvetes spagat», ettersom han er en profilert vindkraftmotstander. Men når Hydro lover å bruke en milliard kroner på et nytt pilotanlegg for klimanøytral aluminiumsproduksjon dersom de får vindkraft, så får ordføreren et stort dilemma. Ikke ulikt dilemmaet Sortlands partikollega, olje- og energiminister Terje Aasland, fremmet i en tale til Stortinget: Alle vil ha nok og billig fornybar strøm, men det er ikke mulig uten naturinngrep.
Nå går Hydro, Eviny og Zephyr sammen for å utrede utbygging av 50 vindturbiner. Det skal koste 3-4 milliarder kroner og gi 1 TWh årlig strøm. Ifølge leder for primærproduksjon i Hydro Aluminium, Ola Sæter, er vindkraft på land en forutsetning for å sikre nok kraft til aluminiumsverket i Høyanger etter 2030, selv om det ikke er klart for oss hvorfor en vindmøllepark er det beste valget til å drifte en fabrikk hvor stabile kraftleveranser er en absolutt forutsetning. En energikilde som ikke er avhengig av været skulle kanskje være å foretrekke ettersom fravær av strøm kan ødelegge en aluminiumsfabrikk.
Vi vet at Arbeiderpartiet sentralt er negative til kjernekraft, og vil heller bruke mer natur. Da er det ikke så rart at Ap-ordføreren sliter. Han mangler alternativer, og havner derfor i spagat iført for trange bukser. Det er synd når faktisk finnes alternativer. Omfattende rapporter fra både EU og FN er tydelig på at kjernekraft er den sikreste energikilden og det beste valget for natur og klima, samtidig som avfallet kan trygt håndteres.
I stedet vil altså industriaktører bygge flere titalls store vindturbiner med høyde på opptil 250 meter og planområde på 22 kvadratkilometer i nabolaget til Jostedalsbreen. Til sammenligning vil et lite, modulært kjernekraftverk, SMR, fra for eksempel GE Hitachi kun ta plassen til Fosshaugane Campus, men levere 2,5 ganger mer strøm - kontinuerlig hele året. Byggekostnadene blir større, men det blir også forsyningssikkerheten, energimengden og levetiden. I tillegg kan kraftverket levere minst like mye varme som strøm, noe som kan utnyttes til for eksempel hydrogenproduksjon. Tidsmessig kan et kjernekraftverk være på plass i løpet av en tiårsperiode, tilsvarende det som kan forventes for vindparken.
Ifølge Hydro vil vindkraftprosjektet bidra til å trygge de vel 180 arbeidsplassene i lokalsamfunnet. Det samme vil et lite kjernekraftverk gjøre, men i tillegg vil hundrevis av nye skapes. Ifølge en undersøkelse fra Det internasjonale pengefondet, gir kjernekraft flere og bedre betalte jobber enn vindkraft, i all hovedsak lokalt, samtidig som kun kjernekraft gir vesentlig og vedvarende arbeid utover byggefasen.
For å slippe «ein helvetes spagat», oppfordres derfor Ap-ordfører Sortland til å utrede muligheten for å etablere et lite og moderne kjernekraftverk, gjerne i kombinasjon med moderate mengder vindkraft hvor naturinngrepene kan begrenses. Det kan gjøres i samarbeid med Hydro, Eviny og Zephyr. Inntektspotensialet for disse er vesentlig, samtidig som regionen får rikelig med stabil kraft både til eget forbruk og til eksport til andre deler av Vestland fylke.