Løsningen er ikke nedstenging av norsk sokkel

Filosof og musiker David Chelsom Vogt deler samme misforståtte syn med svært mange andre, når han i en kommentar i BT 24. juli hevder at det eneste som kan redde regjeringens oljepolitikk fra å ende som en gigantisk feilinvestering, er at Parisavtalen mislykkes. Manglende faktabasert kunnskap gjør dessverre innlegget umusikalsk.

Vogt er ikke alene om å feilaktig sette likhetstegn mellom det grønne skiftet og reduksjon av klimagassutslipp, og derigjennom satsing på fornybart. Så enkelt er det imidlertid ikke.

Det grønne skiftet handler om bærekraftig utvikling i mer klima- og miljøvennlig retning, innenfor naturens tålegrense. Samtidig er FNs bærekraftsmål nr. 7 tydelig på at alle skal sikres tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris.

Vi skal altså sikres stabile strømleveranser på en måte som reduserer utslipp av klimagasser, og samtidig begrenser uheldige konsekvenser for natur og miljø.

Den andre misforståelsen er å tro at alt som skjer på norsk sokkel, kun dreier seg om olje, greit illustrert ved at Vogt bruker ordet «olje» 23 ganger i innlegget uten å nevne gass i det hele tatt.

Faktum er at norsk oljeproduksjon har vært synkende i mange år, samtidig som andelen med gass har økt – helt uten hjelp fra klimabevegelsen. Feltet Johan Sverdrup vil føre til økende oljeproduksjon i en periode, men så forventes det at produksjonen vil fortsette å avta. Vi har gått fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon, hvor vi nå produserer mer gass enn olje.

Betydningen av dette er langt større enn kanskje Vogt og mange andre er klar over.

Det leder til den tredje misforståelsen, som er å tro at ordet fossilt er en fellesbetegnelse for noe fælt. Mens det riktignok er lite positivt å si om kull, så er dette langt fra tilfelle for gass.

Gass er mye bedre egnet til kraftproduksjon enn olje, noe som er viktig når verden skal elektrifiseres. Og gass som erstatter kull i kraftproduksjon bidrar til vesentlig reduserte klimagassutslipp, opptil to tredjedeler på lang sikt, ifølge en artikkel publisert i Nature Climate Change.

Dette synliggjøres ved at nasjoner som øker sin andel av gasskraft på bekostning av kullkraft, opplever en drastisk nedgang i CO₂-utslippene. USA er et godt eksempel på dette.

Gasskraft har, sammen med kjernekraft, beviselig det lavest samlede fotavtrykket på klima, helse, miljø og økonomi. Og gasskraft kombinert med karbonlagring vil ifølge Klimapanelet redusere CO₂-utslippene med 80–90 prosent, til et nivå som er lavere enn både vannkraft og biomasse. Her kan Norge innta en viktig rolle.

Er Vogt opptatt av et reelt grønt skifte, så bør han trekke frem kalkulatoren og gjøre noen enkle regnestykker. Resultatet kan faktisk bli at han ender opp med å heie på norsk gass, og fremme noe så upopulært som kjernekraft.