Kjernekraft krever mindre nettutbygging
I motsetning til kjernekraftverkene i Sverige og Finland skal vi bygge små, modulære kraftverk (SMR), som plasseres der kraften trengs, for eksempel i tilknytning til en industripark i en utkantkommune. Selvfølgelig reduserer dette behovet for nettutbygging, skriver artikkelforfatteren.
Det er svært gledelig å se at Statnett nå vil spille på lag med kjernekraft. Gunnar G. Løvås, konserndirektør i Statnett, sier om kjernekraft at «All ny kraft er velkommen» (DN 6. september). I lys av hans tidligere negative uttalelser er dette gledelige nyheter. Og overraskende, siden statsforetakets langsiktige markedsanalyse konkluderer at kjernekraft er «hverken lønnsomt eller nødvendig for Norge».
Han beskylder meg imidlertid for en dobbeltfeil.
For det første hevder han at Statnett ikke har noen egeninteresse i større nett. For det andre påpeker han at det ikke er færre kraftledninger i Sverige og Finland, selv om de har kjernekraft. Kjernekraft betyr altså ikke mindre nett, ifølge ham.
I motsetning til kjernekraftverkene i Sverige og Finland skal vi bygge små, modulære kraftverk (SMR), som plasseres der kraften trengs, for eksempel i tilknytning til en industripark i en utkantkommune. Selvfølgelig reduserer dette behovet for nettutbygging. Man trenger ikke være ekspert for å forstå det. Hvis Statnett konkluderer annerledes, er det i sannhet revolusjonerende.
Statnetts egne markedsanalyser viser hvor krevende og dyrt et kraftsystem med kun fornybar kraft vil være. Bare nettutbyggingen vil koste inntil 200 milliarder kroner innen 2040. Dette er systemkostnader vi alle bærer gjennom skatteseddelen.
Og til Løvås’ første feilpåstand: Statnett har som alle organisasjoner egeninteresser. Det kom greit til uttrykk da de nylig meldte seg inn i Fornybar Norge, en organisasjon med tydelig politisk agenda, og som har gått aktivt ut mot kjernekraft.